Nytt fra akademia

Mikrobiologer og ølbryggere skal forske på ølgjær

28.2 2017 14:18

colourbox1163886.jpg

Bryggerne ved Austmann Bryggeri skal samarbeide med mikrobiologer fra NTNU i et nytt forskningsprosjekt.

Austmann Bryggeri ble startet av tre kompiser i 2013 og i løpet av bryggeriets to første leveår, ble det lansert 60 ulike typer øl. For et bryggeri er mikrobiologi, gjæring, bakterier og renhold en viktig del av hverdagen.

Bryggerimester Anders Cooper brygget 50 liter øl i uka før han bestemte seg for å gjøre dette til et yrke.

– Hadde jeg skjønt at jeg skulle starte opp et bryggeri under studietiden, ville jeg studert mikrobiologi. Garantert, sier Cooper.

– Gjæringen tar knekken på det meste av bakteriene. Men vi er likevel veldig opptatt av renhold. Hvis vi ikke er nøye med dette, kan vi få problemer med uønsket bakterievekst og krysskontaminering og dermed usmak på ølet, sier han.

Vil forske på øl

I dag blir ølet de lager brygget på melketanker, og jevnlig eksperimentering har ført til mange ulike smaker. Men nå vil gründerne gå enda grundigere til verks. De har derfor alliert seg med forskere fra NTNU i jakten på å finne en gjær som er spesiell for Trøndelag.

– Vestlandet har kveik, som er gjærstammer som er spesiell for det området og som de har gjort stor suksess med. Vi ønsker å finne vår unike gjærstamme fra dette distriktet. Det skal forskerne hjelpe oss med, sier Cooper.

Forskningsprosjektet vil i første omgang pågå over et halvt år, hvor mikrobiologer fra NTNU er involvert.

– Jeg ønsker selv å studere mikrobiologi. Jeg ønsker å skjønne mer hva som skjer. Nå er alt vi vet basert på observasjon og prøving og feiling. Vi har klart å lage mye god øl av det, men det hadde vært gøy å lære mer, sier han.

– Hva skal dere bidra med inn i forskningsprosjektet?

– Vi skal teste ut de ulike gjærstammene de finner fra gamle gjæringskar. Det blir veldig spennende. Jeg gleder meg, sier bryggerigründeren.

– Fiskeri- og bryggerinæringa bør lære av hverandre

Forsker Kari Attramadal i Sintef er ekspert på mikrobiologisk balanse og kontroll i lukkete oppdrettsanlegg. 

Mye av hverdagen for fiskeoppdretterne er å sørge for at fiskene har det bra og at de ikke pådrar seg sykdommer:

– Fokuset i vår bransje har vært å stoppe alt som kommer inn av bakterier. Men dette er ikke optimalt. Det fins bakterier som er bra for fiskens helse. Gjennom forskning og bruk av økologiske tilnærminger bruker vi metoder for å jobbe med miljøforholdene som er der og på denne måten skaper vi stabile forhold for fisken, sier Attramadal.

Dette kan gjøres gjennom for eksempel at vannet behandles riktig, at det tilføres riktig mengde mat og gjennom effektivt renhold.

Nå slår forskeren et slag for at oppdrettsnæringa kan lære av andre bransjer som jobber med mikrobiologi, og omvendt. For eksempel jobber bryggerinæringa mye med hygiene og «de gode bakteriene»:

– Mens vi som jobber med oppdrett har vært opptatt av sykdommer, har bryggeri-entusiastene vært mer opptatt av mikrobiologisk balanse. Jeg er helt sikker på at de to bransjene kan bli enda flinkere til å lære av hverandre, sier hun.

Annonse

Saker fra våre eiere

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.