Nytt fra akademia

Professor Trygve Gjedrem legger opp

16.12 2016 09:49

trygve_gjedrem.jpg

Professor emeritus Trygve Gjedrem var en av dem som var ansvarlig for å utvikle verdens første familiebaserte avlsprogram for fisk.

På sin 88-årsdag lille julaften, velger professor emeritus Trygve Gjedrem å lukke kontordøra hos Nofima på Ås etter et langt liv i vitenskapens tjeneste. 

Etter at Gjedrem hadde tatt sin avlsutdannelse ved Norges landbrukshøgskole, begynte han å arbeide med fisk i 1971.

‒ På den tiden var det veldig stor skepsis til å drive avlsarbeid på fisk. Men vi fikk anledning til å vise at det nyttet! Allerede i første generasjon med avl på laks vokste fisken 15 prosent raskere enn forrige generasjon, sier Gjedrem begeistret.

Denne starten banet vei for videre forskningsarbeid. Han var sammen med professor Harald Skjervold ansvarlig for å utvikle verdens første familiebaserte avlsprogram for fisk. Dette arbeidet blir regnet som en av de viktigste enkeltfaktorene i utviklingen av norsk lakseoppdrett.

Gjedrem var den første lederen av forskningsinstituttet Akvaforsk, som nå er en del av Nofima, og har hatt det som arbeidsplass siden.

Fra laks til reker, tilapia og karpe

Avlsarbeidet med norsk laks, som også var unikt i internasjonal sammenheng ga ringvirkninger. Gjedrem mente tilsvarende genetisk fremgang også kunne oppnås for tropiske oppdrettsarter, og det gjorde at avlsforskerne hans fikk avlsprosjekt på reker på Hawaii, karpe i India og tilapia på Filippinene. Spesielt sistnevnte prosjekt, som ble kalt GIFT, ga stor effekt på tilvekst i tilapiaoppdrett i flere verdensdeler.

For sin innsats ble Trygve Gjedrem tildelt æresprisen Honorary Life Member av den globale oppdrettsorganisasjonen World Aquaculture Society i 2014. Han er også hedret med St. Olavs Orden, Ridder av 1. klasse.

De siste årene har han skrevet og publisert review-artikler og vært mentor for forskere i Nofima. Siste lærebok kom så sent som i 2009.

‒ Vi er veldig glade for å ha hatt Trygve som et så fantastisk inspirerende og engasjerende medlem i fagmiljøet vår så lenge, sier Ingrid Olesen, forskningssjef i Avl og genetikk i Nofima.

I avslutningen av karrieren har den engasjerte forskeren fortsatt kampsaker:

‒ Vi må dyrke havet! Havet produserer store mengder alger og plankton, som skjell kan utnytte. For å utnytte disse ressursene effektivt kan vi ikke dyrke ville skjell, vi må avle! Jeg spår at dette har en stor fremtid!

Annonse

Saker fra våre eiere

Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Billigere, merket og strategisk plassert mat funker best for at vi skal kjøpe sunne varer.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Nesten 7000 norske studenter tok utvekslingsopphold utenlands i 2016. Europa lokker stadig flere ut, mens færre velger USA.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Mens mengden plast i havet har vært mye debattert, blir ferskvann sjelden nevnt i det offentlige ordskiftet. Nå har to mastergradsstudenter funnet mikroplast også i hovedstadens elver. 

Saker fra våre eiere

Sykehuset Innlandet HF

Mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer får bedre livskvalitet og bedre helse når de får hjelp fra et behandlingsteam.

NTNU

Enkelte med diabetes merker knapt at blodsukkeret blir lavt. Det er uheldig om de for eksempel kjører bil. Nå vet vi mer om hvorfor.

NIBIO

– Dette viser at vi er nødt til å ta godt vare på den skogen vi har, påpeker forsker. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Laboratoriemus som blir plukket opp etter halen, blir redde og klarer ikke jobben sin. Forskere tror de har funnet en løsning på problemet.

Et nytt åpenhetsinitiativ vil få forskere til å publisere dataene bak forskningsartikler. Nå nekter en av aktivistene å gi fagfellevurdering til en artikkel som ikke innfrir åpenhetskravet.