Både insekter og blomster blir påvirket av de stigende temperaturene i Arktis. Det kan få konsekvenser for andre dyrearter.
LiseHornungjournalist, videnskab.dk
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Et nytt dansk forskningsprosjekt avslører at antallet insekter i et område i det nordøstlige Grønland ble halvert på 14 år. (Foto: Toke Thomas Høye)
Fakta:
Forskerne talte insektene i fellene hver uke i tre måneder i 14 år.
De undersøkte plantene heter: reinrose, kantlyng, fjellvalmue, arktisk pil, rødsildre og fjellsmelle.
Fakta om Zackenberg:
• Zackenberg er en forskningsstasjon plassert 25 kilometer nord for Daneborg i det nordøstlige Grønland. Den hører under Aarhus universitet.
• Det er plass til 25 forskere av gangen. Om sommeren er den permanent bemannet med en kokk og to logistikkfolk.
• Formålet med stasjonen er å gi forskere mulighet for å undersøke økosystemet i høyarktiske område, herunder effektene av klimaforandringene. Undersøkelsene er sentrert omkring Zackenbergdalen.
• Forskerne har adgang til data fra årevis av overvåking av området. Opplysningene er blitt samlet av forskere fra Københavns Universitet, Aarhus universitet, Grønlands Naturinstitut, Asiaq (Grønlands forundersøkelser) og GEUS (De Nasjonale Geologiske Undersøkelser for Danmark og Grønland) under Klima- og Energiministeriet.
På 14 år ble antallet insekter halvert i et område i det nordøstlige Grønland. Varmt vær gjorde at insektene hadde mindre tid til å finne nektar.
Det viser et nytt dansk forskningsprosjekt. Resultatene er nettopp publisert i tidsskriftet Nature Climate Change.
Forskningen er ledet av biolog og seniorforsker Toke Thomas Høye fra Aarhus universitet.
– Det er den første oppdagelsen av at klimaendringer kan ha effekter som går gjennom næringskjeden til insektene. Det kan være den mest alvorlige og dominerende effekten av temperaturstigningene, sier han.
Kortere tid til å møtes
Høye og kollegene hans har fra 1996 til 2009 holdt øye med seks forskjellige plantearter og to slags insekter omkring forskningsstasjonen Zackenberg i det nordøstlige Grønland. Fluer og fjærmygg lever av nektar fra de seks plantene – blant annet reinrose.
Forskerne holdt oversikt over antallet blomster, samt antallet insekter som ble fanget i feller gravd ned i jorden. Til sammen fanget de om lag 150 000 insekter.
– Det er slett ikke rakettvitenskap, men gammeldags biologiarbeid. Jeg var selv ute med en klikkteller og notisblokk, forteller Høye.
Forskerne oppdaget at bestandene av fluer og fjærmygg ble mindre gjennom årene og var særlig små hvis blomstringsperioden hadde vært kort året før.
Færre insekter kan skyldes at timingen mellom insekter og blomstring i Arktis har blitt forstyrret av klimaendringer. I verste fall kan det påvirke både planter og store dyr. (Foto: Toke Thomas Høye)
– Det viste seg å være en sammenheng mellom blomstringssesongen ett år og bestanden av insekter neste år. Etter de mest ekstreme årene – med kortest blomstringssesong – var det bare halvparten av det normale antallet, sier han.
Varmen er antagelig synderen
Området er i gjennomsnitt blitt 2,5 grader varmere, siden overvåkingen ble startet, noe som er en dramatisk temperaturstigning.
I Arktis er timingen mellom insekter og planter spesielt viktig fordi blomstringen skjer i en kort periode. I de varmeste årene avblomstret planterne raskere og mer synkront, slik at insektene hadde mindre tid til å besøke dem. Forstyrrelsene i blomstringen skyldes sannsynligvis temperaturendringen, konkluderer forskerne.
– Vi kan ikke vite med 100 prosent sikkerhet at det har med temperaturen å gjøre, men sammenhengen er svært konstant, sier han.
Forskerne har sammenlignet variasjoner i temperaturen med variasjoner i lengden på blomstringsperioden. Dessuten visste de hvordan de forskjellige plantene blir påvirket av temperatur.
Spres som ringer i vannet
Det er mulig at blomster og insekter ble påvirket uavhengig av hverandre av den samme endringen, men analysen tyder ifølge Toke Thomas Høye på at fallet i antallet insekter skyldes de kortere blomstringsperiodene.
– Klimaendringene påvirker ett ledd i en næringskjede, som dermed påvirker et annet ledd, sier Høye.
Annonse
Denne effekten kalles også en trofisk kaskade. For eksempel kan vadefuglene som trekker til Arktis for å yngle, risikere å bli påvirket av at det er færre insekter. Dette har forskerne imidlertid ikke undersøkt. Det er heller ikke klart hvilke insektarter som blir mest påvirket.
– Vi går ut fra at det er noen sjeldnere insekter blant de to hovedfamiliene vi har tatt for oss. Hvis noen av dem kommer sent fram om våren, kan det bli kritisk hvis det ikke er noe nektar å finne, sier han.
- Foruroligende kunnskap
Ib Johnsen som er professor emeritus ved Københavns Universitet og adjungert professor ved Roskilde Universitet. Han har forsket på klimaendringenes effekt på naturen og var ikke involvert i prosjektet.
Området er er i gjennomsnitt blitt 2,5 grader varmere siden overvåkingen ble innledet, noe som er en dramatisk temperaturstigning. (Foto: Toke Thomas Høye)
– Det er et solid datamateriale som gir foruroligende kunnskap om hva klimaendringene kan bety for naturen, sier han.
Han mener det er problematisk at det nettopp er i Arktis konsekvensene viser seg, siden evolusjonen bruker lenger tid på å tilpasse seg nye vilkår i de kalde områdene enn andre steder.
– Vi kjenner fortsatt ikke de langsiktige konsekvensene, men det er kritisk hvis ikke timingen mellom insekter og blomster er på plass. I verste fall kan det få betydning for både planter og store dyr, sier han.
Han peker på at det er nødvendig med flere lignende studier, som strekker seg over en årrekke. Foreløpig er forskere tilknyttet Zackenberg i gang med å undersøke konsekvensene av den smeltende isen i Arktis og økningen i skipsfarten og antallet oljeboringer i området.
