I stekende sol står en politiker klar til å holde tale. Ryggen er våt av svette, og små dråper pipler frem fra pannen hans.

Konsekvensen? Talen blir enklere.

Det er påstanden i en ny studie publisert i tidsskriftet iScience.

Forskerne har analysert taler fra politikere fra åtte ulike land – deriblant Danmark – og funnet ut at været ser ut til å påvirke kompleksiteten i politikernes taler.

Jo varmere været er på en gitt dag, desto enklere blir talene.

Basert på analysen mener forskerne til og med at det er mulig at politikerne kommer til å snakke enklere i fremtiden som en konsekvens av klimaendringene.

– Vi er vitne til en stadig mer bekymringsfull trend med mer ekstreme værmønstre globalt. Som statsvitere er vi opptatt av å forstå de faktorene som påvirker den politiske diskursen, og dermed hvordan demokratiske samfunn fungerer, sier Tobias Widmann, en av forskerne bak studien.

Lisa S. Villadsen, som forsker i politisk kommunikasjon og retorikk ved Københavns Universitet, men som ikke er involvert i studien, er imidlertid skeptisk.

– Det kan tenkes at veldig varmt vær gjør at politikerne skynder seg å bli ferdige med talene sine, men jeg tror metoden er for enkel til å trekke noen konklusjoner, sier hun.

Kortere ord og setninger på varme dager

I studien brukte forskerne et spesielt verktøy kalt «flesch-kincaid-score» for å bestemme kompleksiteten i talene. Kort fortalt bruker verktøyet lengden på setninger og ord som en indikator på hvor enkel eller kompleks talen er.

Deretter sammenlignet de poengsummen med temperaturen den dagen talen ble holdt.

– Metoden forskerne har brukt, er utviklet for å isolere effekten av varme, forklarer Tobias Widmann, forsker ved Institut for Statskundskab ved Aarhus Universitet. Det betyr at de sørger for at andre faktorer som sesongmessige endringer eller samfunnsmessige trender ikke spiller inn.

Lisa S. Villadsen, som er kvalitativ forsker, tror ikke vi har lært så mye mer.

– Forskerne ønsker til syvende og sist å si noe om populisme, men med sin metode beveger de seg veldig langt unna selve språket, og derfor vil jeg være forsiktig med å trekke konklusjoner om politikernes kognitive evner basert på temperaturer, sier hun.

Hun mener at det er mulig å snakke komplekst selv om man snakker i korte setninger, og at det derfor er en for snever måte å vurdere kompleksitet på.

– Vi er klar over at Flesch-Kincaids lesbarhetsscore er et relativt enkelt mål for å vurdere språkets kompleksitet, svarer Tobias Widmann. – Men likevel kan den brukes på en effektiv måte.

Et lixtall som i en barnebok

Taler har generelt blitt enklere de siste årene, men ifølge Lise Villadsen skyldes dette den språklige utviklingen i det offentlige rom og sosiale medier.

– Sosiale medier påvirker folks tålmodighet. Politikerne er derfor under press for å fatte seg i korthet, forklarer hun.

En oversikt over åpningstaler i Folketinget somdet danske Altinget har utarbeidet, viser at likstallet i talene fra 1998 til 2019 har sunket fra 41 til 28. Mette Frederiksen holdt åpningstalen i 2019, som var den talen med lavest likstall på 20 år.

I sin unnskyldningstale til grønlandske barn som ble sendt til Danmark i 1951, kom Mette Frederiksen ned i 21, noe som tilsvarer nivået til en barnebok, ifølge B.T.

Peter Aagaard er forsker ved Institut for Samfund og Erhverv ved Roskilde Universitet og arbeider med politisk kommunikasjon. Han ser også at talene er blitt enklere, og det er ikke bare et dansk fenomen.

– Det bildet som tegner seg, er at kommunikasjonen går raskt, sier han.

Store politiske talere som Barack Obama og Bill Clinton baserte seg i stor grad på «storytelling» når de holdt sine taler, forklarer han, men han mener at dette er på vei ut.

– Det er rett og slett ikke tid til det. På sosiale medier har du noen få sekunder på deg til å få frem budskapet ditt, så det blir enklere og mer repeterende, sier han.

Konsekvenser for demokratiet

Denne måten å kommunisere på er effektiv fordi den er lett å forstå, men ifølge Peter Aagaard er den ikke optimal. Politikk er ofte komplekst, og hvis talen er enkel, er det en risiko for at substansen går tapt, forklarer han.

Vanligvis er publikum mest opptatt av politikk i valgperioder i forbindelse med kriser og skandaler, men mindre når politikken faktisk utformes, forklarer Aagaard.

– Det er vanskelig for folk å forstå hvordan politikk fungerer, for eksempel hvordan lovgivning blir gjennomført. Og om den fungerer. Dette er et problem for myndighetene, og jeg frykter at det vil oppstå en avstand mellom politikerne og folket, sier han.

– Men ingenting er svart-hvitt. Det kan også være fordeler med enkel kommunikasjon, fordi det som sagt er lettere å forstå.

Referanse:

Risto Conte Keivabu og Tobias Widmann: The effect of temperature on language complexity: Evidence from seven million parliamentary speeches. iScience, 2024. Doi.org/10.1016/j.isci.2024.110106

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Det er sammenheng mellom retorikk og hatkriminalitet, ifølge forskere

Slik driver russiske myndigheter informasjonskrig mot Vesten og sitt eget folk

Få med deg ny forskning:

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!