Ingen medfødt forskjell?

Gutter er generelt flinkere enn jenter til å løse oppgaver som har å gjøre med romfølelse. Men det gjelder ikke i en indisk stamme der arven følger morslinjene.
30.8 2011 05:00


 

- Disse resultatene viser at miljøpåvirkning spiller en viktig rolle for kjønnsforskjellene i evnene til romtenkning, skriver Moshe Hoffman i en artikkel som nå publiseres i Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS).

Gutter bedre

Etter dagens forskning å dømme er det ingen tvil om at menn gjennomsnittlig er flinkere enn damer til å løse problemer som dreier seg om objekter i et tredimensjonalt rom.

Det er også mye som tyder på at dette er en av hovedgrunnene til at kvinner er dårlig representert innen teknologi, ingeniørfag og mange områder innen naturvitenskapen. Hva denne kjønnsforskjellen skyldes, er derimot et svært omstridt tema.

Arv eller miljø?

Er det ulikheter i oppdragelsen og utdannelsen som forårsaker kjønnsgapet?

Vi vet at evnen til romtenkning kan øves opp, og at gutter typisk får relevant trening. I tillegg står stereotypen om den retningsville, teknologiteite jenta sterkt, og undersøkelser har vist at slike holdninger kan påvirke prestasjonene.

På den annen side ser det ikke ut til at jentene er blitt særlig flinkere i romresonnering i takt med at kvinnenes posisjon har endret seg i mange samfunn. Selv ikke i Norge og Sverige, der man setter mye inn på å oppnå likestilling.

Er damene rett og slett litt dårligere utstyrt fra naturens side?

Spørsmålet har vært svært vanskelig å studere. Men nå har amerikanske forskere altså kastet nytt lys over saken.

Ulike kjønnstradisjoner

Hoffman fra University of Califonia San Diego og kollegaene har sammenlignet befolkningen i to indiske stammer som har temmelig lik genetikk og livsførsel, men ganske ulike kjønnstradisjoner:

I Karbi-stammen følger arv av eiendom mennene i slekta, og kvinner skal normalt ikke eie land. Her får guttene i gjennomsnitt 3,67 år lenger utdanning enn jentene.

I Khasi-stammen er det derimot damene som arver. Her er det forbudt for menn å eie fast eiendom, og det mennene tjener skal overleveres til kona eller søstera. Gutter og jenter får like mye utdannelse.

Hva skjedde da 1 279 medlemmer fra de to stammene skulle løse et puslespill?

Like gode i Khasistammen

Puslespillet bestod av fire klosser. En av sidene på hver kloss hadde en bit av et bilde som kunne pusles sammen dersom klossene ble lagt inntil hverandre på riktig måte. Ingen av deltagerne hadde prøvd seg på en slik oppgave før.

Resultatene fra de to gruppene skilte seg tydelig fra hverandre. Hos medlemmene i Karbistammen, hvor arven følger mannen, var det en klar forskjell mellom kjønnene:

Guttene løste pusleoppgaven fortere.

Men i Khasistammen, hvor arven følger kvinnen, var det ingen forskjell på resultatene hos guttene og jentene. Dermed ser det altså ut til at miljøpåvirkninga spiller en svært viktig rolle, konkluderer forskerne.

Det er imidlertid verre å si akkurat hva i kulturen som gir utslaget. Forskerne tipper likevel på at utdanning er en faktor.

Viktig utdanning

Testene viste for eksempel at lengden på utdanninga hadde noe å si for hvor fort deltagerne løste oppgaven. Hvert år med opplæring redusert tida med 4,3 prosent. Og i Khasistammen fikk altså begge kjønn like mye utdanning.

Men forskerne understreker at dette ikke var nok til å forklare hele forskjellen.

Ikke desto mindre mener de at beslutningstagere og alle andre som er interessert i å heve andelen kvinner i typiske mannsfag bør merke seg de nye resultatene.

- Det å redusere kjønnsgapet i evne til romtenkning kan også redusere kjønnsgapet i arbeidsstokken innen vitenskap, ingeniørarbeid og teknologi, skriver de.

Referanse:

M. Hoffman, U. Gneezya, J. A. List, Nurture affects gender differences in spatial abilities, Proceedings of the National Academy of Sciences, 29. august 2011.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.