Hvorfor kan man ikke spise en skje kanel?

Spør en forsker:Folk brekker seg eller hoster forferdelig hvis de kaster seg ut i en såkalt cinnamon challenge. Men hvorfor?
2.2 2013 05:00

Det går forferdelig galt når man kaster seg ut i en «cinnamon challenge». (Video: fbwproductions)

Hvis du vil vinne en kasse øl, kan du foreslå følgende veddemål: Spør offeret ditt om han kan spise en skje kanel på under 30 sekunder.

«Det er umulig», konstaterer videnskab.dk-leser Rasmus Kloster. Han har sett en masse videoklipp hvor folk har prøvd. «Noen forsøker å spytte det ut igjen, mens andre simpelthen kaster opp. Hvorfor er det umulig å svelge en skje kanel?» skriver Kloster.

Overstimulerer smaksløkene

Vi spør Karl Anker Jørgensen, professor i kjemi ved Aarhus universitet i Danmark. Han har arbeidet med molekylær gastronomi.

Jørgensen ler i telefonen når han ser et klipp av en ung mann som forsøker å spise kanel:

– Når jeg holder foredrag om molekylær gastronomi, utfører jeg et lite forsøk. Jeg får publikum til å spise jellybeans – en slags vingummi – med kanelsmak mens de holder seg for nesen.

– Når de slipper nesen, kommer det luft til, og så kan de smake kanelen. Det overstimulerer signalet til hjernen slik at de får lyst til å spytte ut vingummien.

– En del av svaret på kanelgåten kunne være at kanel overstimulerer hjernen. Men faktisk tror jeg grunnen er at kanel ikke kan løses opp i vann, forteller Jørgensen.

Spytt kan blande seg med for eksempel mel, salt og sukker, slik at det kan løse opp for eksempel tørt brød. Men kanel er et unntak.

Stoffer som hater vann

Leif Skibsted, professor i matvarekjemi ved Københavns Universitet, har forklaringen: 

– Stoffer som kan oppløses i vann, kalles hydrofile. Såkalt hydrofobe stoffer hater vann. Kanel inneholder mange hydrofobe stoffer. Derfor blir det ikke oppløst i spyttet.

Slik oppløses stoffer i vann

Salt blir oppløst i vann fordi vann er et såkalt polart løsemiddel. De kan oppløse ionforbindelser – for eksempel salt. Når du heller vann på salt (natriumklorid, NaCl), kan de to ionene Na+ og Cl- lett bevege seg fra det krystallgitteret som holder dem sammen – saltkrystallen – fordi begge ionene blir omgitt av vannmolekyler.

Med sukker er det litt annerledes. Det er vannløselig fordi både sukker og vann inneholder hydrogen. Derfor kan de danne hydrogenforbindelser med hverandre.

Resultatet er at vi får sukkervann.

Kanel inneholder derimot mange hydrofobe stoffer. Derfor kan ikke vannet skape de samme bindingene med kanel som med ionene i salt eller hydrogenet i sukker.

– Det er som olje i vann. Det kan heller ikke oppløses og flyter i stedet på toppen, sier Skibsted.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. 7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.

Annonse

Fakta:

Professor Leif Skibsted advarer mot å forsøke å spise kanel. Det inneholder nemlig stoffet kumarin, som er giftig.

Emneord
Forskeren forteller:Mange gravide blir lagt inn på sykehus og behandlet unødvendig fordi legene tror de skal føde for tidlig. Nå viser ny forskning hvordan de bedre kan forutsi for tidlige fødsler.
Forskeren forteller:Forskere i Norge og India har funnet genmarkører som styrer hvor motstandsdyktig Rohu-karpe er mot bakteriesykdommen Aeromoniasis. 

Hvordan klarer noen å kjenne igjen en tone uten å sammenligne den med andre toner? Forskere mener å ha funnet svar i hjernen.

Steinfluer frå Isterfossen i Østerdalen er meir tettbygde, har kortare vengjer og startar våren tidlegare enn artsfrendane sine.