Hva kommer først ut av høna?

Spør en forsker:SPØR EN FORSKER: En leser lurer på hvilken ende av egget som kommer ut av høna først - den butte eller den spisse.
17.7 2010 05:00


(Foto: Colourbox)

Noen ganger er det mulig å finne et lite hull av uvitenhet hos selv den mest entusiastiske forsker.

Hans Ranvig trodde den butte enden kom først ut av høna.

– Den butte enden har jo mer skallmateriale som treffer jorden samtidig, så på den måten blir trykket rent teoretisk fordelt bedre per arealenhet, slik at egget ikke går i stykker, tenkte han. Og burde vite det, i og med at han forsker på husdyr på Københavns Universitet.

Men når han undersøker saken i faglitteraturen, blir han overrasket:

– Jeg har funnet fram boken Genetics of the Fowl. På side 277 står det noe som tyder på at 80 prosent av alle egg legges med den spisse enden først.

– Forskere har tidligere prøvd å røntgenfotografere en høne med et egg, og andre har lagt ned kullstøv i redet for å se hvordan egget lander. Jeg kan faktisk ikke huske hvordan det ble undersøkt sist gang, men man fant ut at det var forskjell på de ulike raselinjene, altså de kommersielle hybridene, forklarer Ranvig.

Verpende høner står

Det viser seg også at høna slett ikke bare ligger der og legger egg. Den står. På den måten er det lettere å presse, noe den må gjøre i opp til et minutt før egget kommer ut. Høyden øker selvfølgelig risikoen for at egget blir knust mot en hard overflate, men det har høna allerede tenkt på, ifølge Ranvig.

– Når den står der, er det ikke særlig langt til gulvet. Og normalt vil en høne alltid legge egg på støtabsorberende materiale, som for eksempel høy, forklarer han.

Den butte enden har mer hull


(Foto: Colourbox)

Ranvig kan imidlertid ikke forklare med sikkerhet hvorfor egget som oftest kommer ut med den spisse enden først. Det må være best for høna å føde slik.

– Man kan anta at det er lettere å legge egget slik fordi det er mer strømlinjeformet på den måten, gjetter han.

Radvig mener at det antagelig er likegyldig for kyllingen hvilken vei egget vender. Men han kan fortelle at det betyr liv eller død for kyllingen, hvilken vei den selv ligger inne i egget.

– Den butte enden har mange flere porer – bittesmå hull ,som kyllingen får oksygen gjennom. Hvis kyllingen ha en sjans på å komme seg ut, må den være vendt mot den butte enden, slik at den kan trekke pusten, før den får hull på egget.

- Ligger kyllingen feil vei, kommer den seg ikke ut. Men det er meget, meget sjeldent at det skjer, forsikrer Hans Ranvig.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord

Siste fra forskningsmiljøene

Høgskolen i Oslo og Akershus

En ny norsk studie viser nå det motsatte av det internasjonale retningslinjer har anbefalt, nemlig at personer med høyt blodtrykk kan trene med tyngre vekter. 

Vestlandsforsking

Stor auke i stisykling har skapt irritasjon hos hjortejegerar, grunneigarar og turgåarar på Vestlandet. Kan forskarane hjelpe dei å løyse konflikten?  

Universitetet i Oslo

På Öland i Sverige lever to arter av fluesnapper sammen på et forholdsvis lite område. Det resulterer i at svarthvit fluesnapper og halsbåndfluesnapper ofte parer seg på tvers av artsgrensene.

Siste fra forskningsmiljøene

Forsvarets forskningsinstitutt
Podcast:

Hvordan vi kan forstå moderne kriger og kanskje unngå dem i framtida? En av verdens mest kjente krigsantropologer David Kilcullen tar for seg dette i podkasten Ugradert.  

Universitetet i Oslo

Dagens praksis med innhenting av digitale bevis kan gripe inn i privatlivet ditt og være i strid med grunnloven.

Universitetet i Bergen

Pengane dine, din personlege informasjon og vårt sosiale liv er avhengige av at algoritmane og tryggleiken til firma og institusjonar virkar slik dei skal. Men kan vi stole på dei?

I de siste 20 åra har Erling Thom tatt seg betalt for å forske på alternative helseprodukter. Han finner nesten alltid ut at de hjelper. forskning.no har gått forskningen hans etter i sømmene.

Spør en forsker:

Noen påstår at de ikke får sove etter å ha drukket kaffe så tidlig som klokken tolv på formiddagen. Kan koffein virkelig virke så lenge i kroppen eller sitter det i hodet?

Noregs første jordflytting har gitt areal med jamt over gode avlingar i 35 år.

Kornrester på tennene tyder på at europeere spiste hvete og bygg lenge før de begynte å dyrke jorda selv.