Form din egen hjerne

Hjernen viser forandringer etter bare åtte uker med oppmerksomhetstrening fra buddhistisk kultur, ifølge studie av mediterende forsøkspersoner.
25.1 2011 05:00


Menneskehjerne fotografert ved Universitetet i Oslo. (Foto: Bjørnar Kjensli)

Forskere fant målbare endringer i hjerneområder som er sentrale for stress, empati, selvfølelse og hukommelse, hos forsøksepersoner som hadde praktisert såkalt mindfulness-meditasjon

De tok MR-bilder av hjernene til gjengen som skulle innføres i meditasjonens verden, to uker før forsøket startet, og to uker etter at det var ferdig.

- Det er fascinerende å se hjernens formbarhet og at vi, ved å meditere, kan spille en aktiv rolle i å endre hjernen, og øke vårt velvære og livskvalitet.

Det sier forsker Britta Hölzel, i en pressemelding fra Massachusetts general hospital.

Tett masse med mindfulness

De 16 forsøkspersonene mediterte i gjennomsnitt 27 minutter hver dag i de 8 ukene.

Mindfulness kan oversettes til oppmerksomt nærvær på norsk. Meditasjon som tar dette i bruk, søker å senke stressnivået ved å komme i kontakt med øyeblikket, gjennom for eksempel å fokuserer på pusten eller stemningen.

Les hva forskning.no har skrevet om mindfulness-meditasjon tidligere.

MR-bildene som ble tatt av meditatørenes hjerner, peilet seg inn på områder der man i tidligere studier har ant forandringer etter meditasjon.

Etter forsøkets slutt, så forskerne at tettheten i hjernemassen hadde økt blant annet i hippocampus - et område som betyr mye for læring og hukommelse. I tillegg spiller hippocampus også en rolle i medfølelse, selvbevissthet og stress.

Meditasjon i psykiatrien

Forsøkspersoners egne rapporteringer av å ha fått redusert stress sammenfalt med en redusert hjernemassetetthet i området amygdala etter de åtte ukene, mener forskerne.

Amygdala er en del av hjernen som blant annet er knyttet til stress og angst.

- Andre studier har vist at meditasjon kan gi forbedringer av mange symptomer, og det vi gjør nå er å undersøke de underliggende mekanismene i hjernen som er ansvarlig for endringene, sier Hölzel.

Studien, som blant annet hun står bak, er publisert i tidsskriftet, Psychiatry Research: Neuroimaging.

Forsidebilde: www.colourbox.no

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.