Vi bruker bare ti prosent av hjernen

Vi mennesker bruker bare ti prosent av hjernekapasiteten vår. Hvis vi hadde sluttet å gå på cerebralt sparebluss, hadde vi hatt et uant reservoar av tankekrefter. Kanskje vi til og med kunne bøyd skjeer?
25.12 2005 05:00

Til daglig bruker vi mennesker bare ti prosent av hjernens kapasitet. Dette betyr at det ligger store krefter gjemt bak pannebraskene våre. Kanskje det er her overnaturlige krefter kommer fra?

De uante hjernekreftene er et yndet motiv, og går fra munn til munn og medie til medie. Selv hørte jeg om dette fra venner da jeg var tenåring. Så hvis du ikke har fått med deg at vi bare bruker ti prosent av hjernen, skyldes det nok at du bruker en enda lavere prosent.

Moderne myte

Men gjett hva? Påstanden om de ti prosentene stemmer ikke. I stedet er den et prakteksempel på en moderne myte.

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor myten er så populær. Påstanden om at menneskehjernen går på sparebluss er nemlig en lett ting å tro på. særlig hvis du får høre den på en mandags morgen da du desperat forsøker å sparke liv i de små grå ved å tilsette koffein og fruktsukker.

Men en påstand blir ikke sann selv om den er lett å tro på.

Usikkert opphav

Det er usikkert hvor myten om de ti prosentene kommer fra. Påstanden kan stamme fra en feilsitering av Albert Einstein, eller fra en forvrengning av den franske fysiologens Pierre Flourens’ arbeide.

En annen mulig kilde er Karl Lashey, som på 1920- og 1930-tallet eksperimenterte med rottehjerner. Lashey skar bort store deler av rottenes hjernestammer (au!), og fant ut at gnagerne likevel kunne lære en hel del. Dette kan ved første øyekast se ut til å støtte teorien om at mesteparten av hjernen ikke brukes til noe særlig.

Men verken Einstein, Flourens eller Lashey påsto at vi bare brukte ti prosent av hjernen.

Fåreskaller

Hvis man regner litt etter, forstår man at påstanden om at vi bare bruker en tiendel av tankekraften ikke kan holde vann. For hvis du skjærer bort 90 prosent av hjernen din (dobbelt-au!), står du nemlig igjen med en hjerne på størrelse med den du finner i skallen på en sau. Og tror du virkelig at du ville gjort det særlig skarpt hvis du var en fåreskalle?

På den annen side: Hvis sauen bare bruker ti prosent av hjernen den også, kan en sau som lærer seg å tenke med full hjernekapasitet bli like smart som et menneske som går på det vanlige kognitive krabbegiret.

Så vi trenger nok hele hjernen vår. Det er en grunn til at livet som lobotomipasient ikke er så stas. Selv om du ikke bruker hele hjernen hele tiden (på samme måte som du ikke bruker hele kroppen hele tiden), så bruker du mesteparten av hjernen i løpet av en dag.

En god historie

Hvis dette så opplagt er en myte, hvorfor forsetter vi da å tro på den?

Den ene grunnen er nok at den er en fin og oppsiktsvekkende ting å si til folk, og litt for spennende til å ikke fortelle videre. Det er slik vandrehistorier oppstår: Med en god historie.

Den andre grunnen er nok at myten om de ti prosentene fyller en viktig funksjon innen ullen vitenskap og tekning, det som med en litt upresis sekkebetegnelse kalles New age.

En nyttig myte

Innen New age finnes det mange som tro på tankeoverføring, telekinese (å kunne flytte gjenstander ved tankekraft) eller andre magiske fenomener. For New Age-folket blir myten om de ti prosentene fort en joker som får den mildest talt tvilsomme kabalen deres til å gå opp.

Så hvis du begynner å stille spørsmål om buddhistmunker virkelig kan sveve i lufta bare de mediterer riktig, eller om Uri Geller virkelig bruker overnaturlige krefter (og ikke tryllekunster av enkleste sort) når han bøyer skjeer med “tankekraft”, får du fort høre at vi jo bare bruker en tiendedel av hjernen vår.

Så tenk hva hjernen ville være stand til hvis vi hadde brukt den fullt ut! Å sveve i lufta og bøye skjeer blir bare småtteri.

Healing av kvantefysikk?

Denne retoriske teknikken ligner mye på når alskens tåkefyrster og kvakksalvere påberoper seg at kvantefysikken kan belegge påstandene deres.

Og på samme måte som fysikere som jobber med kvantefysikk stiller seg uforstående til at denne fysikken skulle bevise at healing virker, stiller anatomer og biologer seg skeptiske til påstander om at vi bare brøker en brøkdel av hjernen.

Vi bruker faktisk hele hjernen. Selv om det ikke alltid føles sånn. Så hvis du tror at vi bare bruker ti prosent av hjernen til vanlig, er det kanskje på tide å begynne å tenke med alle dine små grå.

Kilder: Skeptic’s Dictionary Urban Legends Reference Page

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord