Annette Estes, en av forskerne bak den nye studien, leker med en toåring ved University of Washington Autism Center.

Fant tidlige endringer i hjernen til autister

Hjernen får karakteristiske trekk allerede før symptomene melder seg, ifølge en ny studie.

17.2 2017 04:00

Det er over 20 år siden forskere oppdaget at voksne med autismespekterforstyrrelser har større hjernevolum enn normalt. Og mer forskning har siden pekt mot at denne overveksten begynner i de aller første leveårene.

Nå har et team av forskere undersøkt hvor tidlig de kunne finne fysiske forskjeller i hjernen på barn med autisme.

Det viste seg å være allerede ved seks til 12 måneders alder, og før noen symptomer hadde vist seg.

Vekst i hjernebarken

Heather Hazlett og kollegaene hennes undersøkte oppførselen og avbildet hjernene til 148 barn ved seks, 12 og 24 måneder. 106 av barna kom fra såkalte høyrisikofamilier, der et eldre søsken hadde fått diagnosen autisme. De 42 resterende kom fra lavrisikofamilier der ingen hadde autisme.

Resultatene viste at det tidlig dukket opp forskjeller mellom barna som senere fikk autisme-diagnoser og de som ikke fikk det, uavhengig av hvilken familie de kom fra.

I alderen mellom seks og 12 måneder hadde noen av barna større vekst i overflata av hjernebarken. Dette hang sammen med større hjernevolum senere i utviklinga, og de fleste av disse barna fikk etter hvert diagnosen autisme.

Forskerne kunne også lage et beregningsprogram som var i stand til å forutsi hvem som fikk autisme ut fra de tidlige bildene av hjernen.

Trenger kunnskap

Hva et slikt program skal brukes til, er imidlertid ikke helt klart. Foreløpig vet ikke forskerne om de tidlige endringene i overflateveksten i hjernebarken er unike for barn med autisme, eller om de også kan være knyttet til andre forstyrrelser i nervesystemet.

Verktøyet må i tillegg testes ut i andre studier før vi er sikker på at det faktisk virker som det skal.

Men selv om det nye funnet ikke resulterer i noen praktisk bruk, kan det likevel være nyttig. For vi trenger all kunnskap vi kan få tak i om autisme.

Studier har avdekket mange faktorer som kan virke inn på utviklinga av autisme, fra gener og mors alder til røyking og miljøgifter.

Andre undersøkelser antyder at tarmbakterier har noe av skylda for tilstanden, og at de dermed også kanskje kan bli noe av løsningen på problemet.

Men fortsatt er det mye vi ikke vet. Og behandlingsmulighetene er begrensede.

Som Folkehelseinstituttet skriver: Det finnes tiltak for å hjelpe barn med autisme og familiene deres å takle hverdagen bedre, men vi har fortsatt ingen behandling som kurerer lidelsen.

Referanse:

Heather Cody Hazlett m. fl., Early brain development in infants at high risk for autism spectrum disorder, Nature, februar 2017. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Billigere, merket og strategisk plassert mat funker best for at vi skal kjøpe sunne varer.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Nesten 7000 norske studenter tok utvekslingsopphold utenlands i 2016. Europa lokker stadig flere ut, mens færre velger USA.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Mens mengden plast i havet har vært mye debattert, blir ferskvann sjelden nevnt i det offentlige ordskiftet. Nå har to mastergradsstudenter funnet mikroplast også i hovedstadens elver. 

Saker fra våre eiere

Sykehuset Innlandet HF

Mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer får bedre livskvalitet og bedre helse når de får hjelp fra et behandlingsteam.

NTNU

Enkelte med diabetes merker knapt at blodsukkeret blir lavt. Det er uheldig om de for eksempel kjører bil. Nå vet vi mer om hvorfor.

NIBIO

– Dette viser at vi er nødt til å ta godt vare på den skogen vi har, påpeker forsker. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Tre europeiske forskere får verdens største hjerneforskningspris for å oppdage at belønning og læring er tett forbundet. Det har åpnet for en forståelse av hvorfor man kan bli spillegal eller avhengig av kokain.

De regionale helseforetakene skal studere effekten av stamcellebehandling ved multippel sklerose. Forskningen inngår i regjeringens nye hjernehelsestrategi.