Gode investeringer gjøres med den rette ballansen mellom risikovilje og forsiktighet. Disse egenskapene ser imidlertid ut til å ha opphav i hver sin del av hjernen, og skal du velge klokt bør nok ingen av dem få bestemme for mye.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Investeringer og spekulering med penger er ingen enkel sak. På den ene sida skal man ikke ta så store sjanser at kapitalen går fløyten. På den andre sida blir det dårlig med avkastning for forsiktige pyser.
Men hvordan virker balansen mellom sjansespill og overdreven varsomhet?
En ny undersøkelse peker mot at de to adferdsmønstrene styres fra helt forskjellige områder i hodet, og at hjernen rett og slett har en våghalssentral og en feigingsentral.
- Disse resultatene kan være med på å forbedre utforminga av økonomiske institusjoner, slik at det blir lettere for investorene å handle optimalt, sier forskerne bak rapporten.
Kikket på hjerneaktiviteten
Investorer gjør visstnok irrasjonelle valg temmelig regelmessig. Men grunnene til de gjentatte tabbene har foreløpig ligget i tåka.
Derfor ønsket Camelia M. Kuhnen og Brian Knutson fra Stanford University å ta en nærmere kikk på hva som skjer inne i hjernene på både våghalser og pyser.
De huket inn en gjeng med frivillige, som gjorde investeringer i to typer aksjer og en obligasjon ved å trykke på knapper. Før forsøket ble prøveklutene lovet andeler av utbyttet.
I tillegg hadde forskerne ordnet resultatene slik at én av aksjene var en dårlig aksje, som oftere førte til tap, mens den andre var en god aksje. Obligasjonen var trygg, men gav ikke så mye avkastning.
Mens de frivillige vurderte og investerte, målte forskerne aktiviteten oppe under topplokket. Dermed så de et temmelig karakteriskisk mønster.
Krever balanse
Hjerneskannere viste at hjernesenteret nucleus accumbens var i aktivitet før både vågale og overmodige beslutninger. Aktivitet i området anterior insula gikk derimot forut for risikofrie eller rett ut overforsiktige investeringer.
For stor aktivitet i ett av områdene kunne rett og slett føre til bommerter, i den ene eller andre retningen. Gode og rasjonelle valg så derimot ut til å kreve en fin ballanse mellom ytterlighetene.
Ting tyder også på at det å lage aktivitet i ett av sentrene kan øke sjansene for at handlingsmønsteret forandrer seg, mener forskerne. Forventninger om belønning kan for eksempel stimulere nucleus accumbens, som så kan gjøre folk mer vågale.
- Dette kan kanskje forklare hvorfor kasinoer overøser gjestene sine med hint om gevinster, for eksempel billig mat, gratis alkohol, overraskelsespresanger og fristende jackpotpremier, skriver forskerne.
Referanse:
C. M. Kuhnen & B. Knutson,The Neural Basis of Financial Risk Taking, Neuron, Vol. 47, p. 763-770, 1. september 2005.
