Barokk hjerneforskning

Det er når musikken tar en pause, at vi virkelig legger merke til den. Ny forskning kaster nytt lys på hvordan hjernene våre fungerer. Særlig når vi hører på barokkmusikk.
2.8 2007 05:00

Det finnes mange myter om hvordan musikk påvirker oss. For noen måneder siden meldte forskning.no at den såkalte Mozart-effekten er tilbakevist nok en gang.

Men det finnes altså seriøse forskere som ser på hva som skjer med oss når vi hører på musikk. En gruppe medisinske forskere fra Stanford-universitetet i California har nå studert sammenhengen mellom hjerneaktivitet og musikkopplevelser. Resultatene øker kunnskapen om hvordan musikken påvirker oss, og hvordan hjernen fungerer.

Forskningsresultatene publiseres i siste utgave av fagtidsskriftet Neuron.

Barokkmusikk i forskningens tjeneste

Forskerne fikk forsøkspersoner til å lytte til musikk i hodetelefoner mens de lå inne i en enorm MRI-scanner som målte aktiviteten i de forskjellige delene av hjernen.

De valgte musikk skrevet av den engelske komponisten William Boyce (1711- 1779).

Nettopp Boyce hadde flere fordeler. Musikken, som tilhører barokken, har en stil som er lett gjenkjennelig og tilgjengelig for lytteren. Samtidig er Boyce en temmelig ukjent komponist, sammenlignet med den klassiske musikkens superstjerner, og det minsket sjansen for at testpersonene kjente musikken fra før av.

Hjernen tok sats

En annen stor fordel er at verkene som ble valgt ut hadde korte satser med klart definerte pauser mellom seg: Et par sekunder der ingenting skjedde.


“Komponisten William Boyce. Vissnok særlig egnet til forskning.”

Forskerne oppdaget at det var i pausene mellom satsene i musikken at lytterne var mest oppmerksomme. Hjernescanningen viste at det var forskjellige deler av hjernen som arbeidet i pausene og når musikken begynte igjen, og hjernen måtte begynne å lagre minnene.

I disse korte øyeblikkene av stillhet, der melodiene i musikken i forrige sats var kommet til sin logiske konklusjon, var det umulig å forutsi hva som ville skje med musikken framover.

Forskerne var forresten nøye med å sørge for at ingen av deltagerne i studien hadde musikalsk skolering (mens hovedforfatteren av studien, Devarajan Sridharan, i tillegg til sin nevrovitenskapelige utdannnelse har skolering i indisk perkusjon).

Segmentering

Når vi lytter til musikk, forsøker hjernene våre - enten vi er klar over det eller ikke - å forutse forløpet i musikken. Det er derfor man “kvekker til” dersom det kommer en akkord eller klang man ikke klarer å forutse (noe komponister av skrekkfilm vet å utnytte).

For å forstå verden rundt seg, gjør hjernen noe som kalles “segmentering”. Dette foregår ved at hjernen forsøker å dele hendelsesforløp inn i en begynnelse, en slutt og forsøker å skille forskjellige hendelser fra hverandre. Dette er et forsøk på å dele verden inn i håndterbare enheter med informasjon.

Men så vidt forskerne bak denne undersøkelsen visste, hadde det aldri vært studert hvordan denne segmenteringen arter seg når man bruker ørene til å lytte til musikk eller samtaler.

En interessant mekanisme er det forskerne kaller for “cocktailselskap-problemet”: Det at vi klarer å følge med på én samtale når vi er i et selskap, men ikke alle de svirrende samtalene og småpraten som foregår rundt oss.

Med denne forskningen har man tatt et skritt videre i å forstå hvordan vi oppfatter verden rundt oss, mener forskerne.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord

Siste fra forskningsmiljøene

Norges forskningsråd

For et tiår siden skulle nesten alle norske kommuner jobbe med omdømmebygging. Forskere har sjekket hvordan det gikk.

Universitetet i Bergen

Har du sprøyteskrekk? Da er det gode nyheter at vaksine med nesespray gir like god beskyttelse mot influensa som sprøytevaksine.

Universitetet i Oslo

Øst-ukrainerne snakker russisk og deler historie med russerne. Men etter at Russland gikk til angrep, ble innbyggerne ved grensen tvunget til å spørre seg selv: Hvem er vi, egentlig?

Siste fra forskningsmiljøene

Høgskolen i Oslo og Akershus

En ny norsk studie viser nå det motsatte av det internasjonale retningslinjer har anbefalt, nemlig at personer med høyt blodtrykk kan trene med tyngre vekter. 

Vestlandsforsking

Stor auke i stisykling har skapt irritasjon hos hjortejegerar, grunneigarar og turgåarar på Vestlandet. Kan forskarane hjelpe dei å løyse konflikten?  

Universitetet i Oslo

På Öland i Sverige lever to arter av fluesnapper sammen på et forholdsvis lite område. Det resulterer i at svarthvit fluesnapper og halsbåndfluesnapper ofte parer seg på tvers av artsgrensene.

I de siste 20 åra har Erling Thom tatt seg betalt for å forske på alternative helseprodukter. Han finner nesten alltid ut at de hjelper. forskning.no har gått forskningen hans etter i sømmene.

Foreldre, spesiell mødre, bør få opplæring i hvordan de oppdrar barna sine, slik at de ikke blir umoralske tyranner på fotballbanen, konkluderer en ny studie. Dårlig sportsånd må bekjempes tidlig, for moral og doping henger sammen, forteller forsker.  

Forskning tyder på at amerikanske TV-seere vil lære mindre, om de diskuterer på sosiale medier samtidig som de ser kveldens debatt mellom Hillary Clinton og Donald Trump.

Det er minst tre måter å oppleve kunst på, mener en psykologiprofessor som har forsøkt å finne ut hva kunstopplevelser består av.