Den eldste i flokken skårer bedre på intelligenstester, viser norsk forskning. Dette er uavhengig av om vedkommende er den førstefødte.

For hvis et barn har mistet for eksempel en eldre bror eller søster, og dette barnet oppdras som det eldste, blir IQ-en likevel noe høyere - i gjennomsnitt 2,3 poeng - enn hos de yngre.

Det er professor II Petter Kristensen, tilknyttet Statens arbeidsmiljøinstitutt og Universitetet i Oslo, og professor eremitus Tor Bjekedal ved Forsvarets sanitet, som har studert fødselsrekkefølge og IQ.

Grunnlagsmaterialet er nærmere 250.000 18-19-åringer, som har vært på sesjon før verneplikt i Forsvaret.

Suksess i arbeidslivet

I sin vitenskapelige artikkel, som forskerne publiserer i dagens utgave av tidsskriftet Science, rapporterer de at assisiasjonen mellom IQ og fødselsrekkefølgen til søsken relaterer seg til sosial rekkefølge, snarere enn den strengt biologiske rekkefølgen.

Forskjellen i IQ-testskår som Kristensen og Bjerkedal har avdekket er liten, men likevel klar.

- Den vil neppe være merkbar mellom to individer, hos et enkeltstående søskenpar. Men på gruppeplanet vil en gjennomsnittlig forskjell i 2,3 IQ-poeng være en målbar forskjell, blant annet for muligheter for å få utdanning og gjøre suksess i arbeidsslivet.

- De førstefødte som gruppe vil slik sett ha et fortrinn fremfor andrefødte, og igjen de tredjefødte. Hvis vi sa at alle andre faktorer var like, så ville de førstefødte oftere endt opp med høyere utdanning.

- Men bildet er jo litt mer komplisert enn som så, derfor kan man ikke uten videre si at man er smartere enn sin yngre bror, påpeker Kristensen.

Andre hypoteser

Likevel: Det er 57 prosent sannsynlighet for at den eldste av søsknene får best resultater på en IQ-test, og 43 prosent sjanse for at nummer to får det.

- Så storebroren min er selvsagt fornøyd med dette uansett, sier Kristensen med ett smil.

Hensikten med å se på den sosiale posisjonen i forhold til IQ, var å nøste opp i enkelte hypoteser, for å se om den sosiale eller biologiske posisjonen teller mest.

Forskning på fødselsrekkefølge og intellingens har gjennom historien vært gjenstand for motstridende funn og grunnleggende uenigheter forskere imellom.

- En hypotese har gått ut på at den førstefødtes fortrinn skyldes biologiske forhold, rett og slett med utgangspunkt i et immunologisk “angrep” fra mor mot foster, og at dette for hvert nytt barn man får blir sterkere og gir større skade, forteller Kristensen.

- En annen hypotese, en arkefakthypotese, går ut på at kloke foreldre får få barn, mens mindre intelligente foreldre får mange barn. Hadde dette vært hele forklaringen, så ville sønner/døtre i familier som har mistet et barn, scoret dårligere. Men det er jo ikke tilfelle, så denne kan heller ikke være så betydningsfull.

- Ganske sterke beviser

Den norske forskningen peker nettopp på at effekter av sosiale interkasjoner innen familien gir høyere IQ-score for en annenfødt som har mistet sitt eldre søsken, enn for personer som rangeres som nummer to både sosialt og biologisk.

- Samlet sett mener jeg at vi har presentert ganske sterke beviser i vår vitenskapelige artikkel for at verken artefakthypotesen eller den biologiske hypotesen holder. Det som da gjenstår er den sosiale, sier Kristensen.

Han presiserer at de ikke kjenner årsakene til at den sosiale rekkefølgen er så viktig.

- Men vi vet for eksempel at foreldres tid er begrenset. Når et barn rår grunnen alene, vil det få mer oppmerksomhet, mens når det kommer flere til, må det bli mindre oppmerksomhet. Det vi lander på er en variant av en uttynningshypotese, som vår forskning gir en klar indirekte støtte til.

- Slik jeg ser det har vi satt to av de andre hypotesene til side på overbevisende måte, sier Kristensen.

Referanse:

Petter Kristensen og Tor Bjerkedal. Explaining the Relation Between Birth Order and Intelligence. Science, volume 316, 22. juni 2007, side 1717.