Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: colourbox.no)
Både i skolegangen og i jobbsituasjoner befinner vi oss ofte i mindre grupper.
I mange tilfeller vil statusen vår i gruppa avgjøres ut ifra resultatene våre, som enten kan komme til syne igjennom tydelige tegn som karakterer og offentliggjorte resultater, eller via mer subtile signaler.
Og slik intern konkurranse får oss vel til å yte maks og tyne intelligensen til det ytterste?
Ikke hvis resultatene til Read Montague og kollegaene holder vann. Tester og hjerneundersøkelser viste nemlig at gruppesituasjonen først hemmet intelligensen til alle medlemmene.
Hos noen, spesielt blant kvinnene, holdt problemet seg under hele øvelsen.
- Denne studien forteller oss at ideen om at IQ er noe vi kan måle med sikkerhet i isolasjon uten å ta hensyn til hvordan den spiller sammen med sosial kontekst er grunnleggende feil, sier Steven Quartz fra Caltech i en pressemelding.
Nå spør han og kollegaene seg om konkurransefokuset kan forspille en hel masse menneskelig talent.
Startet med samme IQ
Forskerne hadde i utgangspunktet fått tak i forsøkspersoner med samme IQ. Den lå rundt 126, et stykke over gjennomsnittet i befolkningen, 100.
Undersøkelsen begynte også med en individuell IQ-test hvor alle satt i samme rom, men fylte ut oppgavene hver for seg. Resultatene ble ikke beregnet eller offentliggjort før etter eksperimentet.
Etterpå ble forsøkspersonene delt inn i grupper på fem. Nå måtte de gjøre samme type oppgaver. Svarene fra alle i gruppa ble gitt samtidig og alle ble fortløpende oppdatert om hvordan de hadde gjort det i forhold til resten av gruppa, og i forhold til en standard.
Kjønnsforskjeller
Resultatene viste at situasjonen i utgangspunktet fikk alle deltagerne til å prestere dårligere. De klarte altså ikke fullt å utnytte sin egen intelligens til å løse problemer. Men etter hvert skilte forsøkspersonene lag.
Noen forbedret seg merkbart mens andre aldri klarte å komme opp i turtall. Det så ikke ut til at alder eller etnisitet påvirket resultatene. Derimot var det en tydelig forskjell mellom kjønnene.
I gruppa som forbedret seg mest var det 13 menn og bare tre kvinner. Blant de som forbedret seg minst var det 10 kvinner og tre menn.
Endringer i hjernen
Annonse
En hjerneskann av en del av deltagerne viste at forskjellene i prestasjoner stemte overens med hva som skjedde oppe i hjernen.
For eksempel i hjernesenteret amygdala. Aktiviteten her var og forble høy hos deltagerne som ikke klarte å utnytte intelligensen sin, skriver forskerne i en artikkel som nå er publisert i Philosophical Transactions of the Royal Society B.
Slik aktivitet er forbundet med redsel og følelsesmessig aktivering.
Det er ikke umulig at engstelse kan påvirke evnen til å utnytte potensialet for intelligens. Tidligere tester har for eksempel vist at redsel ser ut til å ha en negativ innvirkning på evnen til problemløsning, skriver forskerne.
Mindre redd?
Hos de som forbedret resultatene mest sank imidlertid aktiviteten i amygdala etter hvert. Forskerne vet ikke hvorfor det er slik, men det så ikke ut til at stadig bedre resultater i seg selv kunne forklare forskjellen.
Aktiviteten sank for eksempel ikke mer på tidspunkter hvor deltageren svarte riktig og steg litt i rekkene enn i øyeblikk hvor de svarte feil og sank litt i anseelse.
Kanskje reduseres frykten hos disse menneskene uavhengig av statusen i øyeblikket, spekulerer forskerne.
Hva gjør konkurransepregede miljøer?
Teamet understreker at resultatene stammer fra forsøk, og at vi fremdeles vet lite om hvordan disse effektene spiller seg ut i det virkelige livet. Men forsøkssituasjonen var likevel ganske lik forhold man kan finne i dagliglivet.
Den tilsvarer de sosiale filtrene i det virkelige samfunnet, hvor de som presterer best i ei gruppe rykker fram, skriver forskerne.
- Framtidig forskning bør vies til å finne ut hva samfunnet egentlig fremelsker i konkurransepregede lærings- og arbeidsmiljøer, sier Montague i ei pressemelding fra Virginia Tech, og stiller spørsmålet:
Annonse
Går vi for eksempel glipp av en stor andel menneskelig talent ved å vektlegge konkurranse?
I tillegg kan forskning på gruppenes innvirkning både på resultater og i hjernen lede fram til strategier som kan redusere den negative effekten hos personene som opplever den sterkest.
