Våre påsketradisjoner

Forskeren forteller:

Hvorfor døpte man husdyr på skjærtorsdag? Og hva var poenget med våkenatt før påskeaften?

13.4 2014 05:00


Skikken med å døpe nyfødte husdyr på skjærtorsdag har noe med Jesu fotvasking å gjøre.

Opprinnelsen til ordet påske er usikker, men det er vanlig å føre det tilbake til hebraisk pæsha som betyr forbigåelse, skånsel eller overskridelse.

Det sikter til begivenhetene omkring israelittenes utvandring fra Egypt sirka 1200 f.Kr., omtalt i 2. Mosebok, kap. 12-13.

Påsken er altså opprinnelig en jødisk fest til minne om denne historiske hendelsen, og inneholder et rituelt program med bordbønn, påskemåltid og lovprisninger.

Den kristne påskens opprinnelse

Den kristne påsken ble grunnlagt av Jesus da han innstiftet nattverden, og er en feiring av hans lidelse, død og oppstandelse.

Tidspunktet ble endelig konfirmert for hele kristenheten på kirkemøtet i Nikaia i Lilleasia år 325.

Oppstandelsen skulle feires første søndag etter fullmåne etter vårjevndøgn, tidligst 22. mars og senest 25. april.

Feiret i over 1000 år

Påsken er Kirkens eldste og viktigste høytid, og har vært feiret her i landet i mer enn 1000 år.

I katolsk tid ble høytiden forbredt med en førti dagers faste kalt langfasten, som ble innledet med en tre dagers festperiode: fastelavnssøndag, blåmandag og feitetirsdag.

Disse dagene forberedte man seg på fastetiden med mange slags folkelige løyer og skikker.

lere av dem levde videre lenge etter at reformasjonen avskaffet fastepliktene midt på 1500-tallet, slik som fastelavnsriset og bollene.

Den stille uke

Fastens strengeste, mest alvorlige tid var uken fra og med palmesøndag til og med påskeaften, også kalt den stille uke.

I denne perioden skulle alt arbeid hvile mest mulig, og det skulle være stille ute og inne.

Få, eller ingen ganger i året var kirkebesøket større enn på helligdagene i påskeuken.

Palmesøndag: pynte huset med kvister

Samtidig var disse dagene kjennetegnet ved en rekke folkelige skikker, som til dels blir praktisert fremdeles.

Palmesøndag ble huset gjerne pyntet med gåsunger eller grønne seljekvister som de kalte palmer eller seljepalmer til minne om Jesu inntog i Jerusalem, da jødene brøt palmekviser og strødde foran ham på vegen.

I dag kan vi registrere tilløp til at palmer og palmeprosesjoner er på veg tilbake som symbolbærere i den norske protestantiske gudstjenesten på denne dagen, slik det alltid har vært vanlig blant katolikker.


Ørnulf Hodne har blant annet forfattet boken “Påske. Tradisjoner omkring en høytid”.

Skjærtorsdag: døpe nyfødte husdyr

Navnet skjærtorsdag, som på gammelnorsk betyr renselsesdagen, viser til Jesu fotvasking av disiplene og innstiftelsen av nattverden.

Men skira kan også bety døpe eller kristne, og blant norske bønder var det derfor lenge skikk å døpe og navngi nyfødte husdyr denne dagen – killinger, lam og kalver.

Vann man tok fra bekker og brønner før fuglene våknet den morgenen, kaltes skirslevatn og var bra mot alt vondt.

Langfredag: vår kollektive sørgedag

Langfredag har en særstilling i merkedagstradisjonen. Det var den helligste dagen i året, vår kollektive sørgedag, og den første faste- og botsdagen i oldkirkens påskefeiring.

Mange minnes hvordan dagen ble helligholdt med stillhet, andakt og faste. Flagg ble firt på halv stang, og alt man gjorde skulle være et uttrykk for et lidelsesfellesskap med ham som led for vår skyld.

Mange steder var det hardt og smertefullt arbeid, lite og vond mat og pisking av folk og fe. Denne selvplagingen kaltes langfredagsskjerpa, langfredagsmykja og påskeris.

Påskeaften: verne seg mot hekser og trollpakk

Påskeaften var det vanlig bondeskikk å skyte inn helgen med kraftige skudd av pistoler og børser.

På denne måten vernet man seg også mot hekser og annet trollpakk som ifølge folketroen var ekstra farlige og aktive denne kvelden.

Skikken å holde våkenatt før den største av alle høytider finnes det mange spor av langt opp mot vår egen tid. I byene var det også lenge tradisjon med fropreken påskemorgen.

Denne spesielle morgenstund danset sola på himmelen av glede over Jesu oppstandelse, ble det sagt. Den gamle skikken med å dra opp på en fjelltopp eller ås for å overvære dette solunderet lever fortsatt flere steder i Sør-Norge, for eksempel i Lommedalen.

Egget som symbol på nytt liv

På frokostbordet første påskedag har påskeegget en fast plass, som et uttrykk for vår og livskraft, men også som et kristent symbol på oppstandelse og nytt liv.

Alt i tidlig middelalder ble denne symbolbruken godkjent av Kirken, og det finnes bilder som viser den oppstandne Kristus stige opp av et knust egg.

Påske anno 2014

I dagens Norge er påsken fremdeles den største kristne høytiden, selv om kirkebesøket er høyere på julekvelden.

Mange drar på skiferie på hytter og hoteller i fjellet, eller velger et reisemål i andre land og verdensdeler.

Men for oss som foretrekker å være hjemme er det nok av verdifulle tilbud å velge mellom.

Antall konserter og andre påskearrangementer i kirkelig og verdslig regi ser ut til å øke fra år til år, slik tilfellet har vært med julefeiringen.

God påske!

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord