Flere overlever på regionsykehus

Sjansene for å overleve eggstokkreft avhenger av om du får behandling på et regionalt eller lokalt sykehus, antyder en ny norsk undersøkelse.
19.11 2007 05:00

Det er ikke likegyldig hvor du får kreftbehandling. Senest sist torsdag uttrykte lege og kreftpasient Kjell Olav Svendsen sin bekymring over ulik behandlingskvalitet ved lokale og sentraliserte sykehus, i en artikkel i Aftenposten.

Nå antyder en ny doktoravhandling at bekymringene ikke er grunnløse.

Overlege og spesialist i gynekologi, Torbjørn Paulsen, har fulgt alle pasientene som ble operert for eggstokkreft i 2002, og konkluderer med at det er en markant forskjell i overlevelsen ved lokale og regionale sykehus.

79 prosent av pasientene som fikk behandling ved regionale sykehus overlevde, mens bare 62 prosent klarte seg etter behandling ved lokale sykehus.

- Det er likevel viktig å huske at dette er snakk om korttidsoverlevelse, sier Paulsen som jobber ved Kreftregisteret og Ullevål Universitetssykehus.

- Jeg har bare fulgt pasientene fra mellom 455 og 820 dager i den publiserte artikkelen.

- Det er for øvrig gjort nye analyser hvor pasientene er fulgt i tre år. Disse viser at halvparten av pasientene er i live etter 35 måneder hvis de er operert ved et regionsykehus og tilsvarende tall for lokalsykehus er 23 måneder.

Opererer bort mer

Paulsen tror det kan være flere årsaker til forskjellen, men to peker seg ut som spesielt sannsynlige forklaringer.

- For det første er det en forskjell i kirurgien. Ved regionsykehusene er det en større tendens til å fjerne mer av svulstene enn ved lokalsykehusene.

- For det andre blir det ofte gitt færre cellegiftkurer ved lokale sykehus, samtidig som det oftere bare blir brukt ett kjemoterapeutisk stoff, i stedet for flere, sier Paulsen.

Han advarer imidlertid mot å bruke resultatene som direkte argumenter for å sentralisere kreftbehandlinga.

Må prøves

Paulsen mener sentralisering ikke nødvendigvis sikrer bedre kreftbehandling.

- Det er jo en besnærende tanke, men slutningen trenger ikke være riktig. Det er ikke gitt at pasientene får bedre behandling dersom alle overføres til regionale sykehus. Dette må prøves ut før man kan si noe sikkert om det.

Resultatene kan for eksempel være påvirket av ulikheter mellom pasientgrupper, utdyper forskeren, som imidlertid påpeker at det ikke ser ut til at pasienter i sentrale strøk raskere søker legehjelp.

- Det er gjort undersøkelser som viser at avstanden til sykehuset ikke påvirker hvor lenge pasientene venter med å gå til legen.

Paulsens undersøkelse viser derimot at de fleste krefttilfellene ble oppdaget fordi pasienten selv hadde merket symptomer, og oppsøkt lege for å få tilstanden undersøkt.

Ingen “silent killer”

- Dette var litt overraskende, sier Paulsen.

- Selv i de nyeste lærebøkene omtales eggstokkreft som en såkalt “silent killer” - altså en snikende morder som slår til nærmest uten forvarsel.

Men undersøkelsen viste at så mye som 94 prosent av kvinnene hadde symptomer som ubehag, voksende mage, nedtrykksfølelse i magen og småblødninger.

Likevel ble hele 38 prosent av pasientene først lagt inn på kirurgiske eller medisinske avdelinger fordi legene trodde andre lidelser kunne være årsaken til symptomene. Dette forsinker kreftbehandlinga.

- Jeg hadde ikke ventet at dette skulle gjelde så mange, sier Paulsen, som tror det er viktig at det blir økt bevissthet rundt eggstokkreft.

- Dette er ikke enkelt. Allmennleger møter kanskje bare ett tilfelle av eggstokkreft hvert femte år. Og symptomene er ikke nødvendigvis så spesifikke. Derfor er det viktig at leger og kvinner har kunnskap om sykdommen, at de kjenner symptomene og er på vakt.

Paulsen forsvarer doktorgradsavhandlingen ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo 30. november 2007.

Referanse:

T. Paulsen, K. Kjærheim, J. Kærn, S. Tretli & C. Trope, Improved short-term survival for advanced ovarian, tubal, and peritoneal cancer patients operated at teaching hospitals, International Journal of Gynecological Cancer 2006, 16 (Suppl. 1), 11-17.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse