Hva skjer når forholdene blir kritikkverdige på institusjonene som skal vokte folks liv og helse? Et forskerteam fra Arbeidsforskningsinstituttet har sett på hvor stor mulighet sykepleiere har for å si fra når rutinene på arbeidsplassen ikke er som de skal.

Det viste seg at helsepersonellet kvidde seg for å ta opp uheldige forhold internt. Institusjonene viste ofte liten vilje til å se på avvik som annet enn enkelttilfeller, og kritikken ble oppfattet mer som en fare for organisasjonen enn en kilde til forbedring.

Redd for reaksjoner

Mange sykepleiere fryktet negative reaksjoner, og flere hadde også opplevd at saker ble fortiet eller trenert. Noen av de spurte hadde også blitt utstøtt av kollegafellesskapet eller blitt kalt inn på teppet hos sine overordnede.

- Den høye terskelen for å si fra innad var relativt overraskende. Det var mange som følte at det var begrensninger på hva som kunne tas opp, sier Aslaug Hetle som har redigert rapporten fra studiet.

Nå oppfordrer hun organisasjonene til å ta fatt i saken.

- Det er et lederansvar å sørge for at det blir diskusjon rundt rett og plikt til å si fra om avvik. Man må klare å gjøre nytte av egen erfaring, og styrke motivasjonen for å få i gang en intern debatt, sier Hetle.

Referanse:

A. Hetle, et. al., Munnkurv og varsling - En studie av ytringsfrihetens vilkår blant sykepleiere, Arbeidsforskningsinstituttet, mars 2005.

Lenke:

Arbeidsforskningsinstituttet: Munnkurv og varsling