Masterprogrammet i genetisk veiledning har vært et prøveprosjekt fra daværende Sosial- og helsedepartementet, og først over jul vil UiB få vite sikkert om tilbudet kan fortsette.

- Jeg tror det vil bli et økt behov for genetiske veiledere dersom forslaget til revidert bioteknologilov blir stående som det er foreslått i Odelstingsproposisjon nr. 64, sier genetisk veileder Cathrine Bjorvatn ved Haukeland Universitetssykehus. Hun er leder for prøveprosjektet.

Yrke: genetisk veileder

I de største delene av Europa og USA er genetisk veileder en beskyttet arbeidstittel. Allerede for 30 år siden kunne de første studentene i New York utdanne seg til å bli genetiske veiledere.

I Norge kan du som pasient i dag få genetisk veiledning ved alle de fem regionssykehusene, og det var et ønske om kvalitetssikring fra Sosial- og helsedepartementets side som var bakgrunnen for at masterprogrammet kom på plass.

- Vi startet høsten 2001. Det første kullet på fire studenter var ferdig denne våren, mens de neste seks blir ferdig neste vår, sier Bjorvatn.

De ti som totalt ble tatt opp måtte gjennom et intervju for at Bjorvatn og UiB kunne sette sammen kull som utfylte hverandre faglig sett.

- Det kreves treårig helsefaglig bakgrunn for å ta master i genetisk veiledning. I USA er det vanlig at de genetiske veilederne har bakgrunn som sykepleiere eller biologer. I prøveperioden fikk vi blant annet lov til å ta opp biologer, og vi håper at denne bakgrunnen skal kvalifisere senere, sier Bjorvatn.

Skandinavisk samarbeid

Bjorvatn mener intervjuordningen bør fortsette som en inntaksordning, da dette gjør det lettere å finne søkere som er personlig kvalifisert og ikke bare faglig dyktige.

- Det er veldig viktig med personlig egnethet for de som skal jobbe som genetiske veiledere. Som genetisk veileder må du blant annet like å jobbe med mennesker, du må være litt ekstrovert og tørre å se folk i øynene, sier Bjorvatn som har jobbet som genetisk veileder i 12 år.

På sikt ser hun for seg et skandinavisk samarbeid for å utdanne genetiske veiledere.

- I Storbritannia regner de med et nedslagsfelt på ti millioner mennesker for å kunne ta opp et masterprogramkull hvert år. Dersom Sverige, Danmark og Norge sammen kan komme til enighet om noe tror jeg det vil bli bra. Det ligger en del praktiske utfordringer med et slikt prosjekt, men det trenger ikke være
uovervinnelig. Skandinavia er ikke så stort, sier Bjorvatn.

Kommunikasjon og genetikk

I tillegg til å skrive en masteroppgave har de ti studentene i genetisk veiledning fått kursing i kommunikasjon, ulike deler av genetikken og hospitering.

- I forhold til sykepleierutdannelsen er vi mye mindre praktisk rettet. Våre studenter har bare vært ute et par uker i praktiske veiledningssituasjoner, sier Bjorvatn.

Familiedynamikk og psykologi er viktige emner hvor studentene har fått undervisning.

Utfordrende yrke

Å være genetisk veileder er et utfordrende yrke på mange plan. Den største utfordringen i hverdagen er å informere uten samtidig å gi råd, mener Bjorvatn.

- En genetisk veileder arbeider med mennesker som kommer opp i et vanskelig valg. Mange av de genetiske veiledningssituasjonene ender ut i en valgsituasjon, og mange av disse er av en irreversibel og eksistensiell art. Det viktigste er at personen kommer fram til et valg han eller hun kan leve med, sier Bjorvatn.

Hun mener det også er en stor utfordring å kommunisere et vanskelig faglig og forskningsbasert språk på en lettfattelig måte.

- Dessuten blir ofte genfeil sett på som et familieanliggende i. Dersom en person har en type arvelig kreft er det i de fleste tilfeller 50 prosent risiko for at denne vil arves videre til barn. Da må man som genetisk veileder jobbe med hele familien, og ikke bare en enkeltstående person, sier Bjorvatn.

Forskningsdel

Med master i genetisk veiledning er det ikke bare praktisk arbeid med pasienter som er eneste mulighet.

- Jeg håper en del av de som er ferdige nå vil bli forskere. Det er nettopp derfor vi har lagt utdannelsen på et masternivå. Det er mye klinisk forskning som mangler på dette feltet, sier Bjorvatn.

- Dessuten har vi sett at forskningsideen kommer lettere når en har studenter. Vi som underviser blir mer og mer skjerpet, sier Bjorvatn.

Prøveprosjekt i genetisk veiledning skal evalueres av en internasjonal gruppe i januar, og etter det er det opp til Helsedepartementet hva som skjer videre.