Kan psykisk stress hos mor under graviditeten skade fosteret? Gravide, jordmødre og leger har til nå funnet lite forskningsbasert kunnskap om dette.

Sorg blir ikke overført fra mor til foster

Forskere finner ikke spor etter mors sorg når barnet vokser opp. 

6.1 2017 04:00

En del kvinner rammes av alvorlig sorg under graviditeten. Årsaken kan være alt fra samlivsbrudd til dødsfall.

Sorg er åpenbart en stressfaktor for disse kvinnene og mange har fryktet at det kan ramme fosteret.

Norge har spesielt gode data dersom forskere vil finne ut hva som skjer med mennesker over tid. Flere samfunnsforskere bruker nå langtidsdataene som finnes om den norske befolkningen til å gjøre studier på spørsmål en rekke mennesker i verden lurer på.

Nå har forskere ved arbeidsmarkedssenteret CELE på Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen kunnet granske om det påvirker barnet, dersom mor opplevde at en av foreldrene hennes døde under graviditeten.


Forskere vet i dag en god del om hva fysisk påvirkning hos en gravid – som røyking, alkohol, influensa, sult eller radioaktiv stråling – kan påføre et foster av skader. Men de har visst lite om hva psykisk stress kan gjøre med et foster. (Illustrasjonsfoto: National Institute of Health, USA)

Forskerne har undersøkt norske barn født mellom 1967 og 2009.

Ikke spor hos barnet

– Da vi fulgte barn av gravide som opplevde å miste en av foreldrene under svangerskapet opp i voksen alder, fant vi ingen forskjell på disse barna og andre barn, sier professor Kjell G. Salvanes ved NHH.

Forskerne har sammenlignet flere resultater som kan si noe om kognitive evner, blant annet utdannelse. De har også sammenlignet hvor mye barna får i inntekt som voksne.

– Vi kan ikke se at alvorlig psykisk stress hos mor under graviditeten får betydning verken for barnets utdannelse eller muligheter i arbeidsmarkedet, sier Salvanes. 

Oppsummert konkluderer forskerne i Bergen med at alvorlig psykisk stress hos mor ikke får konsekvenser av vesentlig betydning for barnet.

Risiko ved fødsel

Det forskerne derimot fant, var en liten negativ effekt i form av økt risiko for dødfødsel.

Etter å ha gått nedover i mange år er risikoen for en dødfødsel i Norge nå lav. Ifølge SSB var 0,27 prosent av alle fødsler i 2015 dødfødsler.

Hvorfor alvorlig stressende opplevelser under graviditeten kan få konsekvenser i form av litt flere dødfødsler, mener forskerne ved NHH det er vanskelig å si noe sikkert om.

Forskerne spekulerer på om sammenhengen kanskje kan ha vært at flere gravide kvinner begynte å røyke når de opplevde alvorlig stress. Eller kanskje var det slikt at de som allerede røkte begynte å røyke mer. Men dette er de usikre på.

Forskerne har bare hatt data om sammenheng mellom graviditet og røyking i Norge tilbake til 1998. De siste knapt 20 årene finner de ingen bekreftelse på hypotesen om at sorg fikk flere gravide kvinner til å begynne å røyke.

 

Referanse:

Black, Devereux og Salvanes: «Does Grief Transfer across Generations? Bereavements during Pregnancy and Child Outcomes», American Economic Journal: Applied Economics, No.1, 2016. Artikkelen

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Universitetet i Oslo

Rørsangere på Malta har kjapt tilpasset seg et varmere klima og får flere unger. Dette er viktig for bevaring av naturområder også i Norge, sier Miljødirektoratet.

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

De regionale helseforetakene skal studere effekten av stamcellebehandling ved multippel sklerose. Forskningen inngår i regjeringens nye hjernehelsestrategi.

Folkehelseinstituttet slår fast at det var økt risiko for å få narkolepsi blant barn og unge som tok vaksinen mot svineinfluensa for syv år siden. Men noen av dem som ikke tok vaksinen, fikk også sovesyken.