Kan psykisk stress hos mor under graviditeten skade fosteret? Gravide, jordmødre og leger har til nå funnet lite forskningsbasert kunnskap om dette.

Sorg blir ikke overført fra mor til foster

Forskere finner ikke spor etter mors sorg når barnet vokser opp. 

6.1 2017 04:00

En del kvinner rammes av alvorlig sorg under graviditeten. Årsaken kan være alt fra samlivsbrudd til dødsfall.

Sorg er åpenbart en stressfaktor for disse kvinnene og mange har fryktet at det kan ramme fosteret.

Norge har spesielt gode data dersom forskere vil finne ut hva som skjer med mennesker over tid. Flere samfunnsforskere bruker nå langtidsdataene som finnes om den norske befolkningen til å gjøre studier på spørsmål en rekke mennesker i verden lurer på.

Nå har forskere ved arbeidsmarkedssenteret CELE på Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen kunnet granske om det påvirker barnet, dersom mor opplevde at en av foreldrene hennes døde under graviditeten.


Forskere vet i dag en god del om hva fysisk påvirkning hos en gravid – som røyking, alkohol, influensa, sult eller radioaktiv stråling – kan påføre et foster av skader. Men de har visst lite om hva psykisk stress kan gjøre med et foster. (Illustrasjonsfoto: National Institute of Health, USA)

Forskerne har undersøkt norske barn født mellom 1967 og 2009.

Ikke spor hos barnet

– Da vi fulgte barn av gravide som opplevde å miste en av foreldrene under svangerskapet opp i voksen alder, fant vi ingen forskjell på disse barna og andre barn, sier professor Kjell G. Salvanes ved NHH.

Forskerne har sammenlignet flere resultater som kan si noe om kognitive evner, blant annet utdannelse. De har også sammenlignet hvor mye barna får i inntekt som voksne.

– Vi kan ikke se at alvorlig psykisk stress hos mor under graviditeten får betydning verken for barnets utdannelse eller muligheter i arbeidsmarkedet, sier Salvanes. 

Oppsummert konkluderer forskerne i Bergen med at alvorlig psykisk stress hos mor ikke får konsekvenser av vesentlig betydning for barnet.

Risiko ved fødsel

Det forskerne derimot fant, var en liten negativ effekt i form av økt risiko for dødfødsel.

Etter å ha gått nedover i mange år er risikoen for en dødfødsel i Norge nå lav. Ifølge SSB var 0,27 prosent av alle fødsler i 2015 dødfødsler.

Hvorfor alvorlig stressende opplevelser under graviditeten kan få konsekvenser i form av litt flere dødfødsler, mener forskerne ved NHH det er vanskelig å si noe sikkert om.

Forskerne spekulerer på om sammenhengen kanskje kan ha vært at flere gravide kvinner begynte å røyke når de opplevde alvorlig stress. Eller kanskje var det slikt at de som allerede røkte begynte å røyke mer. Men dette er de usikre på.

Forskerne har bare hatt data om sammenheng mellom graviditet og røyking i Norge tilbake til 1998. De siste knapt 20 årene finner de ingen bekreftelse på hypotesen om at sorg fikk flere gravide kvinner til å begynne å røyke.

 

Referanse:

Black, Devereux og Salvanes: «Does Grief Transfer across Generations? Bereavements during Pregnancy and Child Outcomes», American Economic Journal: Applied Economics, No.1, 2016. Artikkelen

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus

Det er en utfordring både for samfunnet og den enkelte, mener forskerne bak ny undersøkelse.

Norges Handelshøyskole

Nordmenn smiler ikke til folk på bussen eller spør fremmede hvordan det går. Veldig uhøflig, mener noen. – Vi lar folk være i fred. Dette er norsk høflighet, fastslår NHH-forsker.

De nasjonale forskningsetiske komiteene

En ekspertgruppe vil blant annet opprette en egen nasjonal myndighet som undersøker alle mistanker om uredelig forskning. 

Saker fra våre eiere

NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

– Ikke bare la regnvannet renne ned i sluk og rør. Bruk det til å skape spennende, trygge og vakre byer, oppfordrer forsker.

NTNU

Barn kan ikke skjermes mot fryktelige nyheter i mediene. Men vi kan hjelpe dem å mestre brutale nyheter. Slik gjør du det.

NIBIO

Årringer fra brannskadde furutrær forteller om hvordan både klimaet og menneskene har påvirket skogbranner helt fra Svartedauden og frem til i dag.

En tanke er en tanke. Den gjenspeiler ikke virkeligheten. Å lære seg å gruble mindre, har stor effekt for pasienter med depressive symptomer, viser ny forskning

Forskeren forteller:

Det som lever inne i tarmen din kan påvirke alt fra fedme og irritabel tarmsyndrom til kronisk utmattelse.

Etter flere tiår med økende barnefedme finner forskere en tydelig nedgang i andelen gutter med overvekt eller fedme i Sverige. Forskere ser samme tendens i noen andre land. Også i Norge.

I en stor studie fikk mange overvektige redusert appetitt og gikk mer ned i vekt ved hjelp av en medisin. Men norsk ekspert er skeptisk.