Er oppdrettsnæringa bærekraftig?

Overfisket av småfisk for å fôre oppdrettslaksen truer marine økosystemer over hele verden, ifølge en rapport bestilt av flere miljøvernorganisasjoner. Det stemmer ikke, sier industrien.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Maten som blir gitt til oppdrettsfisk består av opp til 80 prosent fiskemel og fiskeolje.

Årsaken er at rovfisk som laks trenger høye nivåer av bestemte oljer og proteiner for å vokse raskt og smake riktig.

Tobis

Ett eksempel er fisken tobis, eller havsil. Denne arten har store problemer om dagen. Det er en fisk som spiller en viktig rolle for økosystemet.

Samtidig er den viktig for norske fiskeoppdrettere. Den er full av næringsstoffer som oppdretterne vil ha i fiskefôret.

Du kan lese mer om tobisen i saken Tobis sliter på grunn av overfiske. Når tobisen sliter, går det dårlig med sjøfuglene også. Dette kan du lese om i saken Krise for sjøfulger i Nordsjøen.

Naturverngrupper

Rapporten som sier at mange oppdrettsanlegg ikke er bærekraftige, er laget for naturverngruppene Verdens naturfond (WWF), Scottish Wildlife Trust og Storbritannias Royal Society for the Protection of Birds.

Rapporten fokuserer på fiskemelet som brukes av skotske lakseoppdrettere, men mange oppdrettere rundt om i verden er avhengige av de samme ressursene.

1,5 millioner tonn villfisk blir 0,5 tonn oppdrettsfisk

Ifølge WWF bruker norsk oppdrett årlig 1,5 millioner tonn villfisk for å produsere 500 000 tonn oppdrettsfisk.

I kveld klokka 22:35 viser Dokument 2 på TV2 et program med tittelen “Det vi skal leve av”, som tar opp denne problemstillingen.

- Havbruk og fiskeoppdrett er det vi skal leve av når oljen tar slutt, er noe vi stadig hører gjentatt fra våre politikere. Men det vi ikke får høre er at havet snart er tomt, og at den norske oppdrettslaksen er medansvarlig for uføret verden har havnet i, heter det i programomtalen.

- Svært betenkelig

- Det er svært betenkelig at Regjeringen tilrettelegger for en storstilt økning innen oppdrettsnæringen, en økning basert på fiskespisende arter som laks, ørret og torsk, sier Rasmus Hansson, generalsekretær i WWF Norge, i en pressemelding.

- Allerede i dag er fôrtilgangen et stort problem - det finnes ikke nok fisk i havet til at Regjeringens visjoner kan realiseres uten store konsekvenser for de marine økosystemene, sier Hansson.

- Oppdrettsnæringen legger også beslag på arter som alternativt kan brukes som matfisk. Det er et etisk dilemma når norske firma tar store deler av fiskefangsten fra Chile og Peru og bruker til å fôre norsk laks, heter det videre i pressemeldingen fra WWF Norge.

Mat for mange andre arter

Fisken som brukes til å lage mel og olje, kommer fra Stillehavet og Nord-Europa. Arter som tobis, ansjos, sardin, kolmule, lodde og øyepål er små, men essensielle, i havets økosystem. De er mat for svært mange andre arter. Både torsk og sei, lundefugl og lomvi, grindehval og delfiner er avhengige av småfisk.

- Akvakulturen kan ikke bare fortsette å utvide seg uten noen mål på bærekraft. Da kommer vi til å ende opp med å plyndre havet, og det er det samme som å tape på alle fronter, sier Rebecca Boyd fra WWF til New Scientist.

Hun mener oppdrettere bør bytte til fiskemelkilder som er sertifisert som bærekraftige av Marine Stewardship Council.

Kolmule

Blå hvitting, eller kolmule, blir trukket fram som en særlig presset art. Denne fisken står for sju prosent av den globale produksjonen av fiskemel og fiskeolje.

North East Atlantic Fisheries Commission foreslo en kvote på 650 000 tonn, men politikken ble aldri implementert. I 2003 ble det fanget mer enn 2,3 millioner tonn av denne fisken.

- Kolmule bør ikke brukes før den er skikkelig forvaltet, sier Kate Brydson fra Royal Society for the Protection of Birds.

- Godt forvaltet

Henrik Sparholt fra International Council for the Exploration of the Sea sier på sin side at antallet hvitting i havet er høyere enn noensinne. Han medgir imidlertid at dette er litt merkelig, og at arten ikke kan klare dagens fangstnivå mye lenger.

Rapporten trekker også fram fisket etter taggmakrell som ikke bærekraftig. Ifølge Sparholt blir denne fisken ikke overfisket.

- De fleste europeiske fiskeriene som brukes til å lage fiskemel og fiskeolje er godt forvaltet, sier han til New Scientist.

Plantefôr til fisken?

Selv de som er kritiske til rapporten medgir imidlertid at fremtidens behov for fôr til oppdrettsfisk kan bli et problem dersom akvakulturen fortsetter å vokse raskt.

Forskere jobber med å utvikle plantebaserte kilder for å redusere behovet for fiskemel, noe som også kan være med på å redusere nivået av giftstoffer som PCB i oppdrettsfisk.

Det er imidlertid ikke sannsynlig at plantebasert fôr kommer til å erstatte fiskemel i overskuelig framtid.

Lenker:

WWF Skottland: Scottish aquaculture is adding to pressure on world fish stocks
WWF Skottland, rapport 2004 (pdf): Feeding the fish
WWF Norge: Oppdrett av laks kan true havets økosystemer
Rapport fra WWF Norge 2003: Food for thought: The use of marine resources in fish feed

Powered by Labrador CMS