Nylig gikk botaniker Camilla Lorange Lindberg forbi kaste-plassen i sitt eget nabolag. Et stort skilt forteller at hageplanter ikke skal kastes i naturen.

Virkeligheten var en litt annen i ruskehaugen i Østfold.

– Trillebårligaen lusker rundt i skumringen med planter på lasset. Alle vet hvor de skal, sier hun til forskning.no.  

Derfra har de spredd seg videre til naturen rundt.

Å advare mot å kaste hageavfall i naturen er en riktig oppfordring, men ikke nok, mener hun.

Globaliseringens bakside

– Planter har gjennom hele evolusjonshistorien flyttet på seg ved naturlig spredning, sier Lindberg.

Det har foregått gjennom millioner av år og skal fortsette. Norge er heller ikke mettet på arter etter istiden - det er å vente at flere etablerer seg her, sier hun.

Men det går for fort. Folk farter rundt i verden som aldri før, og fremmede arter blir med på mange reiser.

Dessuten vil vi ha en mer imponerende hage enn naboen.

– Det får du ikke ved å ta inn de gamle greiene fra skogen som du har sett i alle år. Dette har resultert i et vell av fremmedarter.

Hun mener at vi har mistet et av våre viktigste våpen i kampen mot de invaderende plantene. Ikke ryddesag eller Roundup, men kunnskap.

– Kunnskapen om natur skremmende lav

– Det er ikke helt uvanlig på biologistudiet at det kommer studenter som ikke kan forskjell på gran og furu. De speiler befolkningen. Kunnskapen om natur har blitt skremmende lav, sier Lindberg, som er stipendiat på Norges miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU).

 Hun mener det er for lite om artskunnskap i dagens norske læreplaner. 

– Naturblindhet er veldig alvorlig, spesielt siden vi er inne i det man kaller den sjette masseutryddelse. 

– Trillebårligaen hadde kanskje tenkt seg om en gang til hadde de hatt høyere kunnskap om konsekvensene av det de gjør, sier Lindberg.

– Vi må få opp bevisstheten på at det er skikkelig problematisk, istemmer Kristine Bakke Westergaard. Hun er  er førsteamanuensis ved Institutt for naturhistorie på NTNU og vitenskapelig rådgiver ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). 

 Hun opplever det samme som Lindberg: Nordmenn sliter med planteblindhet.

– Øker jevnt og trutt

I 2019 meldte NINA at millioner av individer av fremmede arter kommer som blindpassasjerer med hageplantene. Westergaard ledet overvåkingsprosjektet. Hun og kollegene fant både insekter og spiredyktige plantefrø i jorda.

Antallet blindpassasjerer som fulgte med jorda, bare økte i løpet av de fem årene prosjektet pågikk.

Overvåkningen har fortsatt. Fem år senere kan Westergaard fortelle at situasjonen er lik. 

– Det vi ser, er at artene som kommer inn, øker jevnt og trutt. De har en aktiv spredningsvei til Norge, men mange er ikke risikovurdert.

Regelverket er uendret

Det har ikke skjedd noe med regelverket de siste årene for å hindre innførsel av slike blindpassasjerer, forteller Westergaard.

Mange arter er små, vanskelige å artsbestemme, og de bruker lang tid på å etablere seg før de blir oppdaget.

– Og da er det for sent.

Westergaard skulle ønske at det var mulig å unngå. Men regelverket slår ikke ned på slike arter så lenge de ikke utgjør en risiko for plantehelsen.

Du kan fortsatt plante artene på fremmedartslista

I dag er 28 planter helt forbudt å plante i Norge, forteller Lindberg. Hun tror det blir flere.

Blant plantene på forbudslista er canadagullris, rynkerose, flere mispler og kjempespringfrø. Disse og resten av plantene på denne lista er forbudt å plante, selge og flytte. 

Veldig bra, mener Lindberg. Hun bekymrer seg imidlertid for artene som ikke står på forbudslista til Artsdatabanken.

Artene på fremmedartslista er det nemlig lovlig å plante.

Hva når hagen får nye eiere?

Lindberg er ikke blant dem som kaster hageavfallet i skogkanten. Likevel innrømmer hun uoppfordret at hun selv har noen skjeletter skapet - eller nærmere bestemt hagen. Både skogskjegg og annet.

– I hagen min er det flere fremmedarter. Noen sliter jeg skikkelig med.

For ti år siden plantet hun praktmarikåpe, Alchemilla mollis. Mollis betyr fløyelsmyk på latin. Hun skulle få angre at hun ga etter for hvor fluffy og fin den var. Den setter store mengder frø og sprer seg over alt, sier Lindberg.

Lindberg ser ofte argumenter som at «mine lupiner sprer seg ikke!» i hagegrupper på Facebook. Kanskje stemmer det også der folk er flinke til å luke, sier hun.

– Jeg luker tusenvis av frøplanter, men de som kjøper dette huset om 30 år, vet kanskje ikke hva de skal gjøre med den. Og hvor mange frø har flyttet seg over gjerdet innen den tid?

Har du et småbruk fullt av eksotiske arter, er sannsynligheten stor for at du dør før dem. Plantene blir stående igjen uskjøttet. Da er det heller ingen som stopper dem fra å spre seg.

Kjente, kjære arter besudles av nye gener

– Av de artene vi har i hagen, er det ganske få som er naturlig hjemmehørende i Norge, sier Lindberg.

Hun har selv hagesveve i hagen. Det er en lumsk luring. Den ser identisk ut med den norske rødsveven, men er langt mer hardfør og villig til å spre seg. Dermed står rødsveven i fare for å bli utkonkurrert.

– Marianøkleblom, Primula veris, er en kjent og kjær art som er knyttet til åpent kulturlandskap. 

Samtidig dyrkes flere Primula-arter i hagene våre. For eksempel hagenøkleblom, P. vulgaris. 

Det er to forskjellige arter, men like nok til at de kan krysse seg. 

– Når man har undersøkt marianøkleblom, ser man at hageprimula har forurenset genmaterialet i de opprinnelige marianøkleblom-populasjonene. Arten er i dag trua med utryddelse delvis på grunn av dette.

Rosebusk har inntatt kysten

Egentlig kan man aldri være sikker på at en hageplante eller dens genmateriale ikke vil spre seg til naturen, sier Lindberg.

– Det kommer an på hva slags klima vi får i fremtiden. Kanskje vil rosebusken min kunne spre seg, sier Lindberg.

Rynkerose er allerede er stort problem i norsk natur, spesielt langs kysten. 

Det tar tid før en art får tilpasset seg nok til å spre seg uhemmet i sitt nye miljø - iblant flere tiår eller mer, forteller hun. Derfor er det vanskelig å forutse hvordan det skal bli etter 20 nye år med klimaendringer.

Jokere blant fremmedartene

Hvis vi skal prøve å forutsi hvilke fremmedarter som kan bli de neste verstingene, bør vi også være oppmerksomme på to spesielle grupper på fremmedartslista, forteller Westergaard.

Den ene gruppen er arter som har potensiell høy risiko.

– De er litt jokere. De har kanskje ikke fått utfolde seg ennå, men vi ser at de kan ha stort potensial for å bli invaderende eller ha stor økologisk effekt.

– Sitter på gjerdet og venter på hva som skjer

Den andre gruppen kalles dørstokkarter. Det er fremmede arter som foreløpig ikke har klart å etablere seg i norsk natur, men biologene tror de vil gjøre det i løpet av 50 år. Noen av dem skaper allerede problemer i nabolandene våre.

Mange av dem er her allerede, men da innendørs eller innenfor gjerdene i folks hager - enn så lenge. 

Hagesentrene gir ikke mye informasjon til kundene om risikoen de fremmede artene kan ha for norsk natur i dag eller om 20 og 50 år, erfarer Westergaard.

Liten planteproduksjon i Norge

Hva kan man gjøre med blindpassasjerene som kommer i tillegg til plantene vi bevisst importerer?

– Jorden kan gasses eller varmebehandles. Men for alle planter må da gammel jord fjernes ved å vaske røttene før de pottes om for salg. 

Det er ressurskrevende. I dag gjør ikke hageindustrien det, forteller Westergaard.

– Alternativet er å produsere planter i Norge igjen - men det er ikke veldig realistisk i storskala.

Det ble produsert mer planter i Norge tidligere. Det ble etter hvert for dyrt i forhold til å kjøpe fra utlandet. Nå kommer plantene våre i all hovedsak fra Nederland, Tyskland og Danmark, sier Westergaard. 

Hun har et enkelt råd til deg som hageeier.

Ikke alle kjenner sitt ansvar

– Ikke kast hageavfall over gjerdet, oppfordrer Westergaard. 

Hun sier mange ikke vet om ansvaret de har. 

– Det er faktisk hver enkelt hageeier som er ansvarlig for å hindre at arter sprer seg ut av hagen. Vi har alle en aktsomhetsplikt - det står i Forskrift om fremmede organismer. 

Og hageavfall i naturen regnes som forsøpling, ifølge Forurensingsloven, sier Westergaard.

Lurer du på risikoen for artene du selv har i hagen, finnes det råd.

Med appen «Artsorakel» kan du enkelt ta bilde av plantene du lurer på. Appen bruker kunstig intelligens, og du får opp den mest sannsynlige arten og risikoen.

– Går jeg inn og ser på alpeklematisen min, ser jeg at den har svært høy risiko for spredning i Norge, sier Camilla Lorange Lindberg.

LES OGSÅ

Dette var en vanlig plen, trodde borettslaget. Så fikk de fram en blomstereng

Slik fikk nordmenn plen og utemøbler