Treg smelting i polare utkantstrøk

Å beregne issmelting i Arktis er vanskelig. Hvis den komplekse varmetransporten fra vann til is ikke tas med i beregningen, kan smeltehastigheten i utkanten av issonen overvurderes kraftig.
28.1 2009 05:00


 

Det påpeker Anders Sirevaag i sin doktoravhandling.

Varmt vann + is = smelting, ikke sant? Neida, det er ikke fullt så enkelt i praksis.

Når sjøis i utkanten av det arktiske isdekket driver inn i varmere vann (”varmere vann” i denne sammenhengen betyr litt mer over frysepunktet) fører ikke temperaturstigningen automatisk til tilsvarende like mye smelting.

Bremses av dobbeldiffusjon

For å smelte isen må varmeenergien krysse en tynn grenseflate mellom sjøvannet og isen, der transporten av varme og salt avhenger av molekylær aktivitet i en prosess kalt dobbeldiffusjon.

Tidligere forskning har vist at effekter fra dobbeldiffusjon bremser issmeltingen – noe Anders Sirevaag bekrefter i sin doktoravhandling ved Universitetet i Bergen.

Samspill mellom vann, is og luft

Sirevaag har undersøkt struktur, utveksling og interaksjon mellom vann, is og luft i grenseflaten under isen.

Dette samspillet er en viktig del av det polare klimasystemet. Isen fungerer som et lokk og påvirker blandingsprosessene i havet nedenfor, i tillegg til å isolere vannet mot den kalde lufta og reflektere varmestråling fra sola.

Kan overvurdere 20-30 prosent i smelting

Vintermålinger fra havområder rundt Svalbard viser at issmeltingen definitivt bremses av dobbeldiffusjon. ”Hvis man ikke tar hensyn til dobbeldiffusjons-effekter ved grenseflaten, vil smelteraten bli overvurdert med opptil flere centimeter per dag”, skriver Sirevaag.

- Disse effektene utgjør omtrent to centimeter per dag for forholdene nord for Svalbard. I dette tilfellet utgjør det en reduksjon på 20-30 prosent i issmelting, sier han til Forskning.no.

Ingen total polareffekt

Men dette vil ikke påvirke den totale avsmeltingen av sjøis i Arktis, understreker Sirevaag. Prosessen har ikke noen effekt i sentrale deler av Arktis, men foregår i de ytterste, marginale issonene.

- Det vil i praksis bety at isen driver lengre før den smelter, i forhold til hva man beregner uten å ta hensyn til slike effekter.

- Det vil si at enkelte områder har et større isdekke enn man ville antatt med en mer “naiv” beregning av smeltingen, forklarer han.

Feilaktig smeltemodell

Med mer isdekke enn beregnet kan mer av solenergien reflekteres istedet for å absorberes av havet.

Uten å ta hensyn til dobbeldiffusjons-effektene ville man ende opp med en feilaktig modell, og beregnet at de marginale issonene ble isfrie tidligere, med mer varme absorbert i havet og enda mer akselerert smelting.

Referanse:

Anders Sirevaag: Small-scale dynamics of the under-ice boundary layer

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Siste fra forskningsmiljøene

UiT Norges arktiske universitet

Avanserte måleinstrumenter om bord på forskningsfartøyet «Helmer Hanssen» gjør det mulig å lage egne landskapskart over havbunnen.

NIBIO

Han reiser verden rundt for å lære å lage best mulig sider. Kunnskapen tar han med seg hjem til siderprodusentene i Hardanger.

NORSØK - Norsk senter for økologisk landbruk

Jorda trenger næring for å forsyne plantene. Det plantene trenger, kan vi finne i kloakken og komposten. Men først må forskere finne de riktige metodene for resirkulering.

Siste fra forskningsmiljøene

Universitetet i Oslo

Har du noen gang hatt følelsen av at du gikk for langt, at du kan ha såret noen og burde besinnet deg? Da har du kjent på din kritiske følelse.

Universitetet i Stavanger

Skotsk vindkraft gir arbeidsplasser, reduksjon av klimagasser og sikker kraftforsyning. – I Norge ser vi oss blinde på kostnader, mener forsker.

Havforskningsinstituttet

Strandkrabben er en tøffing og nærmest umulig å bli kvitt når den først har etablert seg. Men en enda tøffere parasitt klarer å utmanøvrere den standhaftige krabben.

Du måtte passe munnen din i vikingtiden. Hvis du fornærmet noen på feil måte, kunne du bli drept der du sto. forskning.no har tatt en kikk på lov og rett i vikingtiden.

Tenk deg å våkne om natten av at du ligger og onanerer. Det skjer jevnlig for kvinner med sexsomni – mens menn oftere tar lidelsen ut på andre.

Torvmosene er nyttige myrvekster. Før brukte vi den til å rense sår og som innlegg i hjemmelagede bleier.

Norske byer vokser i ekspressfart og områdene rundt flere av de største byene er snart tomme for sand og stein som brukes til å lage asfalt og betong.