Lytt til pusten

Det er helt normalt å puste annerledes når du er stressa. Problemet er om du bærer på stressreaksjonene over lang tid.
21.9 2009 05:00


Måten vi puster på er viktig for hvordan vi fungerer følelsesmessig og kroppslig, sier førstelektor Kirsten Ekerholt ved Fysioterapiutdanningen ved Høgskolen i Oslo. (Foto: Asle Rønning)

Det har blitt populært å snakke om pustens rolle for kropp og sjel. Ukebladene, lørdagsavisene og selvhjelpsbøkene er fulle av stoff om at vi skal puste med magen og unngå stress.

- De fleste av oss opplever stress i perioder. Problemet er når kroppens stressreaksjoner blir stående over tid, sier førstelektor Kirsten Ekerholt ved Fysioterapiutdanningen ved Høgskolen i Oslo.

I åndenød

Ekerholt sier at måten vi puster på er en av faktorene som er viktig for hvordan vi fungerer kroppslig og følelsesmessig. Samtidig påpeker hun at det er helt vanlig å puste fortere og mindre dypt når man er stressa. Pusten endrer seg også når man må takle vanskelige følelser.

- Det er ikke noe galt med at man lar seg presse, men man må også få til avspenning når belastningen er over, sier Ekerholt.

Er du i Oslo i neste uke, kan du høre henne snakke om temaet på et arrangement i regi av Forskningsdagene.

Når aviser og ukeblader skriver om pustens betydning, tar de gjerne med teknikker for bedre pusting. Ekerholt er imidlertid litt skeptisk til slike oppskrifter. Pusten skal være mest mulig spontan og fri, sier hun, og pusteteknikker bør helst være et redskap man kan bruke en periode for så å legge fra seg:

- Dersom man blir for fokusert på å puste ”riktig”, kan det blir for mye kontroll og styring over pusten, og det er nettopp det vi helst skal unngå.

Mestre stress

Ekerholt understreker at dersom man opplever mye stress i hverdagen, bør man vurdere hva som kan gjøres med omgivelsene og i tillegg gjerne utforme måter å mestre utfordringene på.

- Avspenningsteknikker er greit. De kan man lære seg. Men hvilken belastning som møter deg hver dag, og hva du har med deg av ballast vil også prege deg, sier Ekerholt.

Hun forklarer at måten vi puster på kan være en nøkkel til å påvirke spenningene som har satt seg i kroppen.

Skaper spenninger

Puster du fortere og ”høyere opp” i brystkassen over lengre tid må du bruke mye muskler for å opprettholde denne måten å puste på. Dette kan gi spenninger og etter hvert smerter i musklene i rygg, nakke eller mage.

Noen opplever pusteproblemer som åndenød og hyperventilering direkte knyttet til angstanfall. Andre går konstant kortpustet, også når de skal slappe av.

Åndedrettet en del av de autonome kroppsfunksjonene - de som går av seg selv uten at vi trenger å tenke på det. I motsetning til blodtrykk og hjertefrekvens, kan vi imidlertid også styre pusten med viljen.

Dette kan utnyttes i en behandlingssituasjon hos fysioterapeuten.

- Er du stressa og har vondt i ryggen vil jeg også se på hvordan du puster og hvilke muligheter du har til å endre ditt pustemønster, sier Ekerholt.

Norsk tradisjon

Ekerholt arbeider innenfor den norske tradisjonen innenfor fysioterapi som kalles norsk psykomotorisk fysioterapi. Hun har selv hatt egen praksis i en årrekke, og utdanner nå nye fysioterapeuter ved Høgskolen i Oslo.

Innen psykomotorisk fysioterapi kobles massasje og øvelser til pasientens egen tolkning og forståelse av hvordan kroppen reagerer. Pasienten oppfordres til å tenke gjennom egne reaksjonsmønstre:

”Hvorfor får jeg åndenød når jeg går inn i en butikk? Hvorfor får jeg hjertebank og begynner å svette under møtene? Hvorfor greier jeg ikke å slappe i kroppen av når jeg kommer hjem?”

- Det er imidlertid veldig viktig å poengtere at vi ikke er psykologer, men at vi kan være samtalepartnere for pasientene om de ønsker det. I samtalen tar vi utgangspunkt i pasientens kroppslige reaksjoner, noe som ofte gir økt forståelse og innsikt hos den det gjelder, sier Ekerholt.

Forstå mer

Forskningen innen psykomotorisk fysioterapi er nå orientert mot å dokumentere og analysere hva som egentlig skjer under behandlingen og øke kunnskapen om forholdet mellom kroppslige og mentale prosesser.

Ekerholt mener kunnskap fra den nå femti år gamle behandlingstradisjonen er nyttig både for hverdagslidelser og mer alvorlige lidelser som fører til sykemelding og uførhet. Hun peker på at muskel/skjelettlidelser og psykosomatiske lidelser er svært utbredt og står for en voksende del av helse- og trygdeutgiftene.

- Det å få økt bevissthet på egne reaksjonsmønstre kan ofte være det første skrittet på veien til bedre mestring av de utfordringene vi møter i dagliglivet, sier Ekerholt.

Les mer:
Berit Heir Bunkan: ”Psykomotorisk fysioterapi – prinsipper og retningslinjer”, Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 24 2001. Artikkelen kan leses på tidsskriftets hjemmesider.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse