Det er ingen nyhet at jorden ikke er en perfekt sfære, men har en form som kan minne mye om et gresskar. Det skjønte man like etter at de første satellittene var skutt opp.

Fordi jordkloden snurrer fort rundt, og stort sett er laget av smeltet stein, er den litt videre rundt ekvator enn den er fra pol til pol. Men forskjellen er ikke stor - jordens midje er bare 0,3 prosent større enn høyden.

Ble stadig rundere

Inntil 1998 viste satellittmålingene at jordkloden gradvis var i ferd med å bli rundere - altså mer sfærisk, og dermed også smalere rundt midjen. Mens isen smeltet etter den siste istiden, ble isens vekt flyttet fra polene, og polområdene var i ferd med å heve seg tilbake til sin originalposisjon, etter årtusener under press.

Jordens midje har blitt overvåket de siste 25 årene, og det var en stor overraskelse for forskerne at utviklingen plutselig hadde snudd, og at jorden nå er blitt mer lubben rundt midten.

Dobbelt så stor effekt

- Du kommer ikke til å legge merke til forandringen når du går ut om morgenen, men den plutselige forandringen er minst to ganger så stor som effekten av issmeltingen, sier Christopher Cox fra teknologi- og forskningsbedriften Raytheon til Nature.

Sammen med Bejamin Chao ved den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA har han publisert en artikkel om oppdagelsen i tidsskriftet Science.

Cox og Chao klør seg i hodet over den svulmende kloden. Det finnes forklaringer på små forandringer av jordens vitale mål, men ingen av dem er tilstrekkelige for en endring som har vært så stor, og skjedd så fort.

Utilstrekkelige forklaringer

Dersom masse blir omfordelt mot ekvator, er det store spørsmålet hvor massen kommer fra. Cox og Chao regner med at omfordelingen skjer for fort til at den kan henge sammen med jordens halvsmeltede magma.

Det har heller ikke kommet noen målbar endring i vekten av atmosfæren nylig, så dette kan ikke være en forklaring.

Issmelting som et resultat av global oppvarming kan slippe fri mer vann til områdene rundt ekvator, og gjøre jorden videre, men det har ikke blitt registrert noen tilstrekkelig stigning av havnivåene.

Jordens magnetfelt vendes

Forskerne tror heller vendingen av jordens magnetfelt kan være en del av årsaken. Slike elektromagnetiske rykk kommer omtrent en gang i tiåret, når jordens flytende kjerne beveger seg.

En slik vending fant sted i 1999, og kan ha blitt fulgt av en overføring av smeltet metall bort fra polene og mot ekvator, foreslår Cox og Chao. I tillegg er det sannsynlig at endringer i havstrømmene fører mer vann til ekvator enn før.

En forbigående lubben periode?

Forskerne er ganske sikre på at jordens fete periode er forbigående, og ikke et resultat av menneskelig aktivitet. Men oppdagelsen understreker at gravitasjonsvariasjoner er viktige barometre for masseforandringer i planetsystemet.

- Vi tror dette er en del av de langsiktige naturlige variasjonene i klimaforholdene og i havene, og tilstanden vil sikkert gå tilbake til normalt igjen - men vi kan jo ta feil, sier Cox til Nature.