– Dette er reptilenes svar på en sjøløve, sier Jørn Hurum, professor i paleontologi ved Universitetet i Oslo.

– Se for deg en krysning mellom en sjøløve og en oter med litt lang hals. Den har armer og bein med svømmehud og en munn med masse skarpe tenner til å fange fisk og blekksprut.

Slik beskriver Hurum den avdøde eieren av knokkelen som han og kollegaene nå presenterer i det vitenskapelige tidsskriftet Current Biology.

Det er likevel ikke selve dyret som gjør funnet spesielt. Fossilet stammer fra en nothosaurus, som er et velkjent, havlevende krypdyr fra triasperioden.

Men alderen og stedet fossilet der ble funnet, gjør det ganske enestående:

– Dette er det eldste fossilet av et havlevende reptil som er funnet på den sørlige halvkule, sier Hurum.

Og det har stor betydning for kunnskapen vår om utviklingen på jorda etter den største kjente katastrofen som livet har gjennomlevd.

Kjempekatastrofe

For 252 millioner år siden forvandlet jorda seg til et inferno.

Det største kjente vulkanutbruddet i klodens historie fylte atmosfæren med klimagasser, og den globale temperaturen steg med 10 til 15 grader. Havvannet på noen deler av jorda holdt temperaturer på opptil 40 grader, og rundt 90 prosent av alle slekter i havet døde ut.

Livet fikk seg rett og slett en på tygga og lå nede for telling.

Men det varte ikke lenge.

For mot polene i nord og sør var forholdene mer levelige. Der startet en ny suksesshistorie i livets utvikling:

De havlevende reptilene.

Gikk fra land til vann

Utgangspunktet var krypdyr som levde på land.

Samtidig som mange store haier og benfisker døde ut, trakk noen av disse landlevende reptilene mot vannet.

I løpet av ganske kort tid – noen få millioner år – tilpasset flere reptiler seg livet i vann. Kroppen ble strømlinjeformet og bein og armer forvandlet seg til luffer eller finner.

Disse vanntilpassede reptilene ble de nye rovdyrene i havet. Funn fra Svalbard, Nord-Amerika og Kina viser at de raskt spredte seg ut over den nordlige halvkula.

Men hva med i sør?

Hittil har vi ikke hatt noen spor av havlevende reptiler på den sørlige halvkula fra de første titalls millionene år etter den store katastrofen. Kom disse dyra dit mye senere?

Det er her det nye fossilet kommer inn.

Mystisk fossil

Egentlig ble fossilet funnet for lenge siden, forteller Benjamin Kear fra Universitetet i Uppsala. Han har jobbet sammen med Hurum i en årrekke og gjort mange funn på Svalbard. Men Kear kommer opprinnelig fra Australia.

– På slutten av 2018 gjorde en kollega, Ewan Fordyce fra Otago University i New Zealand, meg oppmerksom på et mystisk marint reptilfossil fra Sørøya som ble funnet av geologer i 1978, skriver Kear til forskning.no.

Fossilet bestod av en enkelt, godt bevart ryggvirvel fra et havlevende reptil. Men funnet ble gjort i løsmasser i en elv. Forskerne hadde en ide om hvilket geologisk lag og hvilken tid det stammet fra, men dette ble aldri bekreftet.

Knokkelen ble dermed glemt i New Zealands nasjonale paleontologiske samlinger.

– Dessverre gikk Ewan bort før jeg kunne besøke ham for å se eksemplaret, men i fjor klarte vi til slutt å organisere et lån av fossilet under vårt forskningsbesøk og feltarbeid i Australasia, skriver Kear.

Knokkelen ble behørig renset og undersøkt ved Norsk senter for paleontologi ved Naturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo. Det var da det ble klart hvor spesiell den var.

246 millioner år gammel nothosaur

Rester av sedimenter og fossile snegler på knokkelen avslørte at ryggvirvelen var hele 246 millioner år gammelt – bare seks millioner år yngre enn den store katastrofen.

Det var ingen tvil om at knokkelen stammet fra en nothosaur, forteller Aubrey Roberts, forsker ved Universitetet i Oslo og Natural History Museum i London.

– Vi har funnet mer komplette skjeletter av nothosaurer mange steder på den nordlige halvkule. Det gjør at vi kan gjenkjenne de enkelte knoklene, sier hun.

En enslig knokkel kan til og med avsløre hvilken nothosaurus-art det er snakk om.

– Ryggvirvlene er veldig forskjellige fra art til art, så det er ganske enkelt å sammenligne og se hvilken gruppe de tilhører, sier Roberts.

Knokkelen fra New Zealand tilhørte altså en kjent type havlevende reptiler, men den levde 40 millioner år før andre slike reptiler som er funnet på den sørlige halvkule.

Spredte seg tidlig

– Vi var overrasket over at det var så gammelt, sier Hurum.

– Dette må bety at nothosaurene klarte å spre seg veldig langt veldig tidlig.

Tidligere funn av nothosaurer på den nordlige halvkula tyder på at dyret utviklet seg her oppe. Så spredte de seg sørover langs kystene av Pangea – det enorme kontinentet som den gangen omfattet alle landområdene på kloden.

Og denne bevegelsen fra nord til sør må altså ha gått fort.

Men foreløpig vet ikke forskerne hvordan dyra kom seg sørover, igjennom de farlig varme havene ved ekvator. Det er ikke engang kjent hvilken side av det gigantiske kontinentet de reiste langs.

Hurum har imidlertid godt håp om å finne bedre svar i framtida.

– Bare skrapet i overflata

Professoren tipper vi kommer til å finne nye fossiler på den sørlige halvkule som vil fortelle mer om havreptilenes vandringer.

Grunnen til at vi nesten bare har funn fra nord, er trolig ganske enkelt at det er der vi har lett etter fossiler.

– Vi har bare skrapet i overflata, sier Hurum.

– Først de siste årene har folk begynt å lete i Sør-Amerika, Afrika og andre områder i sør. Vi vet det er mye å finne der og at funnene vil forandre kunnskapen vår.

Historien vår om livets utvikling vil endre seg. Det vil dukke opp nye fossiler som gjør at vi må tenke nytt, spår Hurum. Og det synes han er gøy.

– Paleontologien er faktisk et av de få fagfeltene hvor du kan endre lærebøkene med hammer og meisel, sier han.

Referanse:

B. P. Kear, A. J. Roberts, G. Young, M. Terezow, D. J. Mantle, I. S. Barros & J. H. Hurum, Oldest southern sauropterygian reveals early marine reptile globalization, Current Biology, juni 2024. Sammendrag.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ

Disse knoklene kan forandre livets historie

Forskere har oppdaget en ny fiskeøgleart. Skallen var like lang som et menneske