Nobelpris garanterer ikke suksess

Å vinne Nobelprisen er ikke noen snarvei til stjernene. Interessen for den nobelprisvinnende ideen kan være borte når prisen deles ut. 

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

De fleste forskere drømmer nok om å vinne den ettertraktede Nobelprisen og høste applaus, stjernestatus og anerkjennelse.

Men faktisk opplever nobelpristakere ofte at hedersbevisningen får den motsatte effekten. Suksessen avtar nemlig når Nobelprisen er i hus.

Det viser en ny amerikansk studie som nylig er blitt presentert på den årlige kongressen i American Psychological Association, Washington DC.

– I mange tilfeller så vi at forskerne fikk mindre anerkjennelse av selve den prisvinnende artikkelen enn av de artiklene de hadde utgitt tidligere, forteller en av forskerne bak undersøkelsen, Christine Charyton, ifølge Sciencedaily.com

Undersøkte 204 prisvinnere

Undersøkelsen omfattet 204 nobelprismottakere i fysikk, kjemi og medisin fra årene 1980 til 2009.

Når det gjelder banebrytende forskning som kan resultere i nobelpriser, utgir forskerne som regel artikler om ideen sin før den endelige utgivelsen.

Derfor så forskerne bak studien på tre viktige publikasjoner i privinnerens karriere, for å finne ut hvilken versjon som hadde hatt mest innflytelse på andre forskere.

  • Den første publikasjonen om ideen
  • Den mest sitert publikasjonen om ideen
  • Den endelig publikasjonen som sikret dem Nobelprisen

De undersøkte også om andre forskere hadde anerkjent den nobelprisvinnende utgivelsen ved å sitere den.

Prisvinneren fikk minst oppmerksomhet

Studien viste at nobelprismottakernes mest siterte utgivelse ble mer anerkjent enn artikkelen som hadde sikret dem Nobelprisen.

Resultatet er overraskende, fordi det tyder på at den vitenskapelige aksepten forskerne oppnår med en Nobelpris, ikke alltid blir videreført i deres karriere, mener forskerne bak undersøkelsen.

– Det viser at også nobelprisvinnende ideer bruker tid på å bli akseptert, og vinneren må kjempe videre for anerkjennelse, forklarer Christine Charyton.

Gammelt nytt

Forskerne fra Ohio State University vet ikke hvorfor den siste og prisvinnende utgivelsen blir mindre anerkjent, men det kan være flere mulige grunner.

En mulighet er at de mer prestisjefylte tidsskriftene ikke ønsker å publisere flere artikler om den samme ideen.

En annen mulighet er at nobelprisvinnernes siste utgivelser er for forskjellige fra de opprinnelige artiklene om de prisvinnende ideene.

– Hvis den siste utgivelsen skiller seg for mye fra de første ideene, kan den siste versjonen virke som en helt ny idé, som krever ny tilvenning for å bli akseptert, sier PhD-student Samantha DeDios, som deltok i undersøkelsen.

Men de amerikanske forskerne understreker at dette bare er gjetninger, og at det er behov for ytterligere undersøkelser.

Ikke overraskende

Ebbe Krogh Graversen, forskningsleder ved Dansk Senter for Forskningsanalyse, Aarhus universitet, er ikke overrasket.

Han forklarer at en forsker ofte er litt oppe i årene når vedkommende mottar Nobelprisen. Prisen er også en påskjønnelse for en lang og viktig karriere, ikke bare en pris basert på en enkelt artikkel.

– I mange tilfeller har nobelpristakerens teori vunnet innpass lenge før de mottar prisen. Et eksempel er den danske forskeren Jens Christian Skou. Han skrev sin første artikkel om sin oppdagelsen i 1957 og fikk først Nobelprisen i 1997, sier Graversen.

–––––––––––––––––––––-
Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS