Mener samarbeid med Russland må styrkes

FNI-direktør Peter Johan Schei mener at Norge må satse mer på forskningssamarbeid med Russland. Fisk, olje, gass og Arktis er felles utfordringer.
15.4 2010 05:00


Fisk og andre levende ressurser i Barentshavet er blant oppgavene Norge og Russland må løse i fellesskap. Bildet viser norske og russiske forskere på forskningsfartøyet “G.O. Sars”. (Foto: Havforskningsinstituttet)

- Vi skulle gjerne sett en sterkere satsing – både for å forstå det russiske samfunnet bedre og fordi forskningen bidrar til å åpne kanaler og skape dialog, sier direktør Peter Johan Schei ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI).

I går skrev forskning.no om at mindre åpenhet og strengere regler gjør det vanskeligere å reise til Russland som forsker. Les saken her.

Det er mange felles problemstillinger i nordområdene, for eksempel knyttet til fisk, miljø og olje og gass. I tilegg er det ennå ingen avklaring om Gråsonen i Barentshavet, fiskevernsonen ved Svalbard og andre spørsmål.

Må satse

Schei mener at Norge må satse sterkere på forskningssamarbeid mot naboen i øst.

Han mener at vi ikke kan være fornøyd med at Russland ifølge en oversikt i stortingsmeldingen ”Klima for forskning” er på en niendeplass i forhold til hvilke parter Norge samarbeider med, målt etter antall samarbeidsprosjekter.

Jesper W. Simonsen i Norges Forskningsråd er direktør for Avdeling for globale utfordringer, en avdeling som rommer mange av samarbeidsprosjektene med Russland. Han sier at forskningssamarbeidet mellom Norge og Russland nå skal utformes på en annen måte.

- Vi ønsker mer jevnbyrdighet i samarbeidet, blant annet med felles utlysninger, sier Simonsen.

Forskningsfond

Det treårige Samarbeidsprogrammet med Russland, som avsluttes i år, er ett av de viktigste virkemidlene for samarbeid mellom de to landene om forskning og høyere utdanning.

Siden 1990-tallet har ulike tidsbegrensede programmer over samme lest avløst hverandre. Noe tilsvarende program blir ikke videreført etter 2010.

Samarbeidet skal nå finne nye former. Norges Forskningsråd har inngått en avtale med det russiske vitenskapsakademiet og arbeider nå med å få avtaler med to viktige russiske forskningsfond.

Målet er få på plass en felles finansiering av samarbeidsprosjekter med disse institusjonene.

- Det er vedtatt at Russland fortsatt skal være et prioritert samarbeidsland, understreker han.

- Burde brukt mer

Schei er på sin side mer opptatt av det satses med tyngde på samarbeidet, enn av detaljene i hvordan samarbeidet organiseres.

- Det er for lite ressurser. Vi burde brukt mye mer. Russland er en uhyre viktig nabo og samarbeidspartner, sier han til forskning.no.


Forskningssjef Frode Nilssen. (Foto: Frank Gregersen, Nofima)

Forskningssjef Frode Nilssen ved Nofima er enig i at langsiktig forskningssamarbeid med Russland er av stor verdi, og at det må satses mer.

- Det er i dag ikke lett å få finansiering til forskningssamarbeid med Russland, mener Nilssen.

Han påpeker at økt gjensidig forståelse gjennom forskning kan gjøre det lettere å lykkes på andre samfunnsområder. Innenfor eget forskningsfelt har han sett hvordan mange samarbeidsprosjekter innenfor næringslivet har mislykkes på grunn av partene ikke forsto hverandre.

- Slike misforståelser kan forklare hvorfor så mye økonomisk samarbeid mellom Norge og Russland på 1990-tallet havarerte, mener Nilssen.

Ikke sultefôret

På russisk side ligger det nå bedre til rette for forskningsmessig samarbeid enn tidligere. Det viktigste som har skjedd det siste tiåret, slik Nilssen ser det, er at de økonomiske rammene for flere av de russiske forskningsinstitusjonene har blitt mye bedre.

Utvalgte forskningsinstitusjoner som oppfattes som samfunnsmessig viktige har nå fått en styrket rolle i Russland.

De er ikke lenger sultefôret på ressurser som mange var under Jeltsin på 1990-tallet. Nå er det derfor de vitenskapelige resultatene som står i fokus for samarbeidet, og hva russerne kan få ut av et samarbeid med Norge faglig.

For eksempel får de russiske havforskerne ved instituttene VNIRO i St. Petersburg og PINRO i Murmansk nå direkte finansiering fra føderale myndigheter i Moskva. Disse institusjonene er viktige samarbeidspartnere for norske havforskere.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg.

Annonse

Disse vesenene var blant de aller første dyreartene og dominerte  verdenshavene i sin storhetstid. 

Få menn blir sykepleiere. Men de som gjør det skaffer seg rom til å være mann, samtidig som de vil gi omsorg og hjelpe.