Vi snakker om SciLab som første gang møtte publikum i Oslo under Forskningsdagene 2005. Den gang trakk laboratoriet flere tusen besøkende. Nå er det på turne landet rundt, og det har vært fritt fram for å melde sin interesse og bestille et besøk. Flere av de større stedene og byene har naturlig nok sørget for å komme på kjøreplanen.

Midt i det hele havnet laboratoriet i Bjoneroa. Ei lita bygd med 500 innbyggere, 300 husstander og 60 elever fordelt på 10 trinn.

- Dette har vært veldig inspirerende. En bedre praktisk undervisning i real- og naturfag, må man lete lenge etter, sier rektor Marianne Røssum Strande ved Bjoneroa skole. Hun slapp alt hun hadde i hendene de to dagene laboratoriet sto på skolen og startet arbeidsdagen klokka sju med et stort smil.

Ut av bøkene

Utfordringen for realfagene er å løfte tallene og formlene ut av bøkene og vise at de kan brukes til noe. En lærebok med side opp og ned om DNA-molekyler, kan lett få mange til å falle av lasset, mener hun.

- I SciLab var elevene forskere og gjennomgikk en realistisk analyse av “ukjente” DNA-partikler. De sto som tente lys og fulgte instruksene, sier Røssum Strande.

Bjoneroa ligger i Gran kommune på vestsiden av Randsfjorden. Sentrum av kommunen ligger på østsiden av fjorden. Det er som regel der ting skjer, og da må folket fra Bjoneroa krysse fjorden med ferga for å få være med. Denne gangen var det motsatt.

- Jeg må innrømme at vi holdt kortene litt tett. Ellers ville SciLab fort ha havnet på andre siden av fjorden. Vi er stolte av at det ble Bjoneroa. I løpet av to dager arrangerte vi laboratoriebesøk for fem skoler i tillegg til vår egen.

Sponset av Nidar og Jordan

Barn elsker seigmenn og barn elsker å lære, når det skjer på den riktige måten. For å følge opp analysen i SciLab, ble elevene satt til å lage DNA-modeller ved hjelp av seigmenn og tannpirkere. Men skolens budsjett er presset, og det var lite rom for å kjøpe Laban og tannpirkere for flere tusen kroner. Det ville vel også tatt seg dårlig ut så lenge det knapt nok finnes midler til å kjøpe skikkelig undervisningsmateriell.

- Vi ringte Nidar og Jordan og fortalte hva vi hadde planer om. De tente på prosjektet og snart fikk vi flere esker med seigmenn og tannpirkere, sier Røssum Strande.

Mens de eldste elevene lagde forskjellige DNA-koder, lagde de yngste elevene ord av seigmennene. Vi klarte ordet “kos”, sier en begeistret førsteklassing til rektor.

- Og etterpå pakket de seigmennene ned i posene igjen?

- Å neida, da fikk de spise dem. Forskere er jo også mennesker, ikke sant!

En ildsjel må til

Stående applaus og full jubel, er stikkordene når Strande skal oppsummere SciLab-besøket. Men ingen ting kommer av seg selv. Det er vikt å ha en ildsjel på laget. Og en ildsjel var det i Bjoneroa.

-Med barn på skolen og som nestleder i foreldrenes arbeidsutvalg (FAU), er det viktig å jobbe for et best mulig skoletilbud, sier Gunnhild Haug Blakstvedt.

Hun ble oppmerksom på SciLab mens hun var innom www.forskning.no, og tenkte at dette hadde det vært spennende å få oppleve på Bjoneroa. Så ringte hun Forskningsrådet i november, og i februar i år sto den klart til bruk på Bjoneroa skole.

- Det måtte noen telefoner til, ja, for å få prosjektet i havn. For at Vitensenteret i Oppland skulle dekke kostnadene med å stasjonere labben på Bjoneroa, var det for eksempel en forutsetning at vi fikk andre skoler fra kommunen til å komme på besøk, forteller Blakstvedt og avslutter med en appell til andre i små kommuner omkring i landet:

- Dette var virkelig spennende! Dersom dere ønsker å gi barn og ungdom innblikk i forskningens verden på en ny måte, ta kontakt med Forskningsrådet og sjekk mulighetene for å få besøk av SciLab.