Du blir syk uten en fortrolig

Hvis du ikke har en person i livet som du kan dele tanker og følelser med, har du langt større risiko for å bli rammet av lungesykdommen KOLS.
13.1 2012 05:00


Det er fint å ha noen å dele hemmelighetene sine med. Ny forskning viser at det kanskje kan være helsefremmende også.

Hvis du har mistet en person som står deg nær, opplevd store forandringer i livet eller i det hele tatt prøvd å være et menneske, har du sikkert opplevd behovet for å dele tanker og følelser med andre.

Nå viser ny forskning at den trangen ikke bare henger sammen med vår psykiske sinnstilstand, men at den også kan ha en stor innflytelse på vår fysiske helse.

Alice Jessie Clark er ph.d-student ved Københavns Universitet, og har gjennomgått data fra en undersøkelse av nesten 9000 personer. Gjennomgangen viste at folk som ikke har noen fortrolig i livet, har dobbelt så stor risiko for å utvikle lungesykdommen KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom).

Og det er etter at man har tatt hensyn til røyking.

Det kan skyldes at kroppens forsvar mot skadelige stoffer – som for eksempel tobakk – blir svakere når vi opplever stress.

– Tidligere forskning har fokusert mye på hvilke sosiale relasjoner folk har når de er blitt syke med KOLS. Disse resultatene understreker at det er minst like viktig å se på hva relasjonene før utviklingen av sykdommen, sier Clark.

Å ha en fortrolig veier tyngst


Hverdagsaktiviteter som å gå på trapper kan bli nesten uoverkommelige. Det skyldes at lungefunksjonen er sterkt redusert.

I undersøkelsen svarte folk på en rekke spørsmål, blant annet om de bodde alene, og om de var fornøyde med mengden av kontakt til familie og venner. Noen ting slo ut mer enn for menn og noen mer for kvinner:

Å bo alene og mangle kontakt med familie og venner ga omtrent halvannen gang større risiko for å utvikle KOLS for mennene, mens det var litt mindre for kvinnene.

Misnøye med sosialt nettverk betød markant mer for kvinnene, med halvannen gang større risiko, mens det ikke var noen økt risiko for mennene.

For menn var det 1,75 ganger større risiko ved sosial isolasjon, mens det for kvinner var om lag 1,5. Det var deltakerne selv som beskrev sitt sosiale nettverk.

Det største utslaget, for både menn og kvinner, var det å mangle en fortrolig. For kvinner fordoblet dette risikoen, mens det for menn gjorde risikoen 2,5 ganger større.

– Det som har overrasket meg mest ved disse resultatene, er at det er folks egen vurdering av de nære relasjonene som har størst betydning. Hvis man bare ser på om folk bor alene, hvor mye kontakt de har til familien og så videre, gir det langt mindre utslag, sier Alice Jessie Clark, som er i gang med å utarbeide den vitenskapelige artikkelen. Hun understreker at hun fremdeles arbeider med dataene, og at resultatene derfor er foreløpige.

Dårlige relasjoner belaster systemet

I dataene fra den store befolkningsundersøkelsen har Clark tatt hensyn til om folk var røykere eller ikke, og hvor mye de røykte. Man har imidlertid ikke forsøkt å justere for effekten av røyking fordi forskerne ser røyking som en mekanisme som, gjennom utilstrekkelige relasjoner, påvirker risikoen for sykdom. Derfor ville man skjule deler av effekten ved å kontrollere for røyking.

– Vi vet jo at røyking og KOLS henger tett sammen, så derfor har vi forsøkt å ta høyde for røyking. Røyking påvirker resultatene, men kan ikke isolert sett forklare sammenhengene vi har funnet. Det ser ut til at vi er mindre motstandsdyktige overfor tobakken når vi er ensomme, men også at vi røyker mer, sier Clark.

Menn som har sluttet å røyke, begynner for eksempel oftere igjen hvis de er ensomme.

Helsefremmende skilsmisser?

Ifølge Alice Jessie Clark vil det det være naturlig å se nærmere på de funksjonelle aspektene ved sosiale relasjoner, for eksempel betydningen av belastende sosiale relasjoner for utviklingen av KOLS.

– Det er jo ikke sikkert at alle trives med kontakten med familien, eller at forhold til venner bare er en plikt. Kanskje kan det faktisk være helsefremmende for noen å kutte sosiale relasjoner, for eksempel et ulykkelig ekteskap – men det sier ikke denne undersøkelsen noe om, sier Clark.

Slik ble undersøkelsen utført

Alice Jessie Clark har gjennomgått data fra en stor befolkningsundersøkelse på Østerbro, Østerbro-undersøkelsen eller Copenhagen City Heart Study, som ble påbegynt på 1970-tallet.

Tallene stammer fra tredje og fjerde runde fra undersøkelsen. I fjerde runde var 5258 av opprinnelig nesten 9000 menneskene fremdeles med i undersøkelsen, og det er hos disse Clark har kunnet se en utvikling i lungekapasiteten.

Deltakerne skulle svare på en rekke spørsmål, blant annet:

  • Om de bodde alene
  • Hvor mye kontakt de hadde med forskjellige familiemedlemmer
  • Hvor mye kontakt de hadde med venner og bekjente
  • Om de hadde en person de følte de kunne dele tanker og følelser med (en fortrolig)
  • Hvor fornøyde de var med sitt sosiale nettverk

Dessuten ble den helsemessige tilstanden målt i alle fire runder, blant annet lungefunksjonen. Tallene forteller også om hvor mange som oppsøkte legehjelp etter å ha blitt syke – også her ser de sosiale relasjonene ut til å spille en stor rolle, i og med at de som fikk KOLS og hadde svake sosiale nettverk, sjeldnere lot seg legge inn på sykehus.

De nye resultatene ble nylig lagt fram på en vitenskapelig konferanse om stress.

Mange vet ikke at de lever med KOLS

KOLS, kronisk obstruktiv lungesykdom, er en lungesykdom som rammer mange. Ifølge Danmarks Lungeforening lever 430 000 med sykdommen, mens bare halvparten vet at de har den.

Mange kan leve med KOLS i mange år, og de fleste oppdager den først når det er i 50–60-årsalderen, når de for alvor begynner å kunne merke symptomene. Det typiske tegnet på KOLS er åndenød ved anstrengelse, som for eksempel å gå opp trapper. Det skyldes at lungefunksjonen er permanent redusert.

At sykdommen er kronisk, betyr at man må leve med den resten av livet. Utviklingen kan bremses, men den forsvinner aldri helt. At den er obstruktiv, betyr at luftveiene er innsnevret, slik at lufttransporten krever mer arbeid enn normalt.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

KOLS

KOLS er en permanent reduksjon av lungefunksjonen, noe som betyr at man kan ha problemer med å trekke pusten når man beveger seg.

Vanlige hverdagsaktiviteter kan være nesten umulige å utføre.

Røyking betraktes generelt som den største synderen for å utvikle KOLS.

Danmarks Lungeforening anslår at mellom 35 og 50 prosent av alle røykere ender med å få KOLS.

Stress kan gjøre at kroppen er mindre motstandsdyktig overfor skadelige stoffer, som for eksempel tobakk. Folk med svake sosiale nettverk kan derfor i noen tilfeller være særlig sårbare overfor de skadelige effektene ved å røyke.