Få klarer sunn livsstil

Vi bombarderes med helsetips, men de færreste klarer å velge en bevisst sunn livsstil. Resten av oss dilter etter flertallet - så effektive helsetiltak må først gjøre oss mer selvstendige, mener filosofen Sofia Kjellström.
10.6 2005 05:00

Samfunnet forventer at vi tar eget ansvar på stadig flere områder, også når det gjelder helsa. Ikke bare skal vi spise sunt og mosjonere ofte, vi bør også være reflekterte, tenke sunt og ha et godt følelsesliv. I alternativ medisin skal man gjerne få fart på det åndelige livet i tillegg.

- De fleste mennesker klarer ikke å leve opp til disse kravene, konstaterer Sofia Kjellström ved Linköping universitet.

- Noe av stresset og helseproblemene folk opplever kan være en følge av at de ikke klarer å takle alle oppgavene i hverdagen.

Flere valg, vrient å velge

Kjellström forsker på ansvarsteorier, og i avhandlingen “Ansvar, hälsa och människa” har hun undersøkt samfunnets syn på personlig helse, basert på helselitteratur og offentlige utredninger.

Det moderne samfunnet med mye informasjon og mange valgmuligheter gjør det tøffere å ta selvstendige valg, mener ansvarsforskeren.

- For 100 år siden ble vi ikke stilt overfor alle disse kravene. Det var for eksempel tilstrekkelig å velge samme jobb som foreldrene. I dag må vi foreta en rekke valg på alle områder i livet.

Motstridende helsetips

Forvirrende og motstridende helseråd gjør det ikke lettere å velge sunt. Brød, melk, vin og kjøtt har vært både helter og banditter i kostholdet, avhengig av hvilke eksperter som snakker.

For å ta bevisste valg om helse og livsstil må man være reflektert og kritisk til informasjon, og klare å gå sin egen vei. Men problemet er at de aller fleste følger strømmen, ifølge psykologisk forskning.

- Det er viktigt å være ett med gruppen og kjenne at man er akseptert, sier Sofia Kjellström.

- Gruppetilhørigheten kan være svært sterk, og slik sett er folk svært vanskelige å påvirke.

30 prosent selvstendige

Undersøkelser tyder på at bare et mindretall tar selvstendige livsstilsvalg og er kritisk til autoriteter og dominerende holdninger.

Ifølge utviklingspsykolog Robert Kegan har rundt 30 prosent utviklet en “livsforfattende” grunnholdning, mens de andre 70 prosent er “sosialiserte” og følger flertallet.

Hvis vi skal ta mer ansvar på helsefronten trengs det også en reflektert holdning og bevisste valg - og da holder det ikke å bare spre helseinformasjon, konkluderer Kjellström.

Samfunnet må også satse på tiltak som får fram selvbevissthet og personlig utvikling.

Referanse:

Sofia Kjellström: Ansvar, hälsa och människa - en studie av idéer om individens ansvar för sin hälsa.

“Engelsk sammendrag”: http://www.bibl.liu.se/liupubl/disp/disp2005/health7s.pdf (PDF-fil)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse