Havabboren er vanlig også utenfor Norskekysten. Den kan bli påvirket av støy fra menneskers byggeaktivitet under vann.

Fisk blir plaget av bråk

Insisterende boring kan forstyrre selv fisken.

13.8 2017 04:00

Havabboren blir stresset, skvetten og dumdristig, ifølge engelske forskere.

De spilte av lyder for 54 unge fisk i fangenskap fra byggearbeider under vann, nærmere bestemt en jevn dur av boring og de plutselige, støtvise lydene av at noen slår påler ned i havbunnen.

Det endret oppførselen til fisken.

– Havet har blitt et bråkete sted

Havabbor kan fange opp slike lyder som ligger mellom 100 og 1000 hertz.

Den kan trolig også kjenne vibrasjoner fra arbeider på havbunnen, men det har ikke forskerne målt her.

De senket derimot en høyttaler ned i vannet og sammenlignet med reaksjonene til fisk som bare ble utsatt for havets vanlige bakgrunnslyder.

Den støyutsatte havabboren ble stresset. Gjellelokket åpnet og lukket seg i raskere takt enn vanlig. Fisk puster som kjent gjennom gjellene, så dette er litt som når vi mennesker blir kortpustete.

– De siste tiårene har havet blitt et veldig bråkete sted. Effektene vi så var små endringer som potensielt kan forstyrre havabborens evne til å tilpasse seg omgivelsene, sier forsker Ilaria Spiga i en pressemelding fra Newcastle University.

Forvirret snurring

Sju av de 18 fiskene som fikk høre pæling, skvatt til. Boringen skremte ikke på samme måten, trolig fordi den jevne duren økte langsomt i styrke i stedet for plutselig å dukke opp som høye støt.

Da forskerne viste fisken det som skulle ligne på en rovfisk – egentlig bare en blå squashball som snek seg nærmere utsiden av tanken, men det er vanligvis nok til å skremme havabboren – klarte ikke havabboren som hørte pæling å komme seg lengst mulig unna rovfisken.

Den begynte i stedet å snu i tanken, flere ganger. Kanskje den var distrahert og ikke oppdaget faren?

Den svømte rundt, også nærmere rovfisken. Fisken var stadig på vakt, samtidig kan det se ut til at den var ute av stand til å gjøre det eneste fornuftige – å stikke av.

Det kan både gjøre den til et lettere bytte og tappe den for energi.

Fisken som hørte boring, oppdaget faktisk rovfisken raskere enn alle andre fisk. Den oppholdt seg mer i den trygge sonen. Men også den snudde og snudde.

Fisk i rolige lydomgivelser holdt seg derimot mest mulig i ro, en vanlig strategi når rovfisk dukker opp.

Se hvordan forskerne gjorde eksperimentet:

(Video: Spiga et al. 2017)

Kan tilpasse seg over tid

Studien av havabboren ble gjort i et laboratorium, ikke i naturen. Lyden oppleves nok mye sterkere i en liten vanntank der den treffer veggene enn ute på det store havet.

I naturen har fisken dessuten bedre muligheter for å stikke av om arbeidsmiljøet blir for bråkete. Men det kommer selvsagt an på hvor bundet den er til området sitt, på grunn av mat og andre faktorer.

Også andre dyr blir plaget av støy i havet, fant forskere ved Forsvarets forskningsinstitutt. Sonarer som sender lydbølger i vannet, kan forstyrre hvalens kommunikasjon.

Men det er uklart hva bråk gjør med fisk og dyr på sikt. En studie som fulgte havabbor i flere uker, viser at den etter hvert kan tilpasse seg støynivået.

Det nye eksperimentet varte bare i en time, men allerede mot slutten av den timen begynte den støyutsatte fisken å bevege seg rundt på lignende måter som andre fisker. Helt normal var den ikke. Rytmen til gjellelokkene hadde normalisert seg hos fisken som hørte boring, men fisken som hørte pæling var fortsatt stresset. De fortsatte begge å snu seg ofte.

Referanse:

Ilaria Spiga, Nicholas Aldred og Gary S. Caldwell Reference: Anthropogenic noise compromises anti-predator behaviour of the European seabass, Dicentrarchus labrax. Marine Pollution Bulletin vol. 122, nr. 1–2, 15. september 2017. DOI: 10.1016/j.marpolbul.2017.06.067.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse