Helt nede i kullkjelleren. Eller svevende på en gyllen sky.

Er du eller kjæresten din fotballfan? Da kjenner du sikkert til de ukentlige humørsvingningene i den ene eller andre enden av idiotskalaen, avhengig av om laget ditt har vunnet eller tapt.

Følelsen av urettferdighet kan bygge seg opp som en sint, liten klump i kroppen i flere dager. Eller så kan du surfe på en seiersbølge langt ut i uken.

Fotball vekker store følelser.

Men så blir det hverdag igjen, og på avstand kan det føles litt absurd at man lot seg rive med av hvor mange ganger ballen – som ble sparket rundt mellom 22 mann på en stor gressplen – endte i det ene eller andre målet.

Så hvorfor skjer det for millioner av mennesker hver eneste helg? Hvorfor kan et fotballresultat skal bety så mye? Er ikke det hele ganske ... tåpelig?

Selvsagt ikke! Det svarer Bo Kampmann Walther, som har studert fotball i flere tiår:

– Det er ikke tåpelig i det hele tatt. Det er livsviktig. Det er livets salt. Fotball er gud. Sånn er det, kjære venner, nærmest utbryter han i telefonen.

– Det mer nøkterne svaret er at det enkle og banale har en uforgjengelig holdbarhet i våre liv. Alle de på samme tid enkle og poetiske følelsene som vi møter i sport, musikk og kjærlighet, det er noe som fungerer. Det er midtpunktet i livene våre.

Tre forskjellige svar

Bo Kampmann Walther er, om du ikke allerede har skjønt det, en del av den fotballfanatiske gjengen.

Han er forsker ved Syddansk Universitet i Odense, har skrevet flere bøker om fotball og er fast fotballskribent i den danske avisen Dagbladet Information.

– Så jeg er kanskje yrkesskadet, og jeg innser at jeg er mer eller mindre patologisk når det gjelder fotball, sier han.

Selv er han en moderat Odense-fan og har vært glødende Real Madrid-fan siden 1976, da han var med faren sin for å se en kamp med den spanske klubben, der den danske angrepslegenden Henning Jensen holdt til:

– Det gjorde et enormt inntrykk på meg, minnes han.

– Når jeg tenker tilbake, vet jeg at det er noen situasjoner i livet mitt der jeg har vært mer opprørt over noe som har skjedd med laget mitt, Real Madrid, enn noe som har skjedd i min nære familie, innrømmer han.

– Jeg mener, jeg vil gjerne føde Karim Benzemas barn!

Bo Kampmann Walther er med andre ord ikke verdens mest nøytrale observatør når det gjelder å svare på om fotballfanatismen av og til tar overhånd.

Men hvis han tar et skritt tilbake fra sitt eget fotballgale utgangspunkt, ser han i hvert fall tre mulige svar på hva som gjør fotballen så viktig for ham, meg og mange, mange andre:

• Individets psykologi
• Den sosiale analysen
•  Selve spillet

Så la oss ta for oss forklaringene én etter én.

Stammepsykologi

Hvis du spør Sigmund Freud eller en moderne psykolog om hvorfor fotball vekker følelser, vil de nok si noe i retning av at «overjeget får en pause», gjetter Walther:

– Det handler om å være kjellermenneske og få lov til å brøle sammen med de andre i klanen. Det er i hvert fall slik jeg har sett det tolket før. Men det er ikke mitt ekspertområde.

Henrik Høgh-Olesen, derimot, er professor i psykologi ved Aarhus Universitet, der han forsker på evolusjons- og atferdspsykologi. Selv om han er litt skeptisk til spørsmålet, våger han likevel å gi sitt syn på hvorfor fotballfans er så engasjert.

– For meg er nøkkelbegrepene stammepsykologi og identifikasjon, sier Høgh-Olesen.

– Jeg synes det er litt primitivt

Vi har alltid orientert oss i grupper og stammer. Slik var det for våre forfedre i steinalderen, i antikken, i middelalderen, og slik er det i dag, mener han.

– Jeg kjente en italiener som ikke ville vise seg på gaten i nabolaget sitt i Danmark hvis Italia hadde tapt mot Danmark i fotball. Han var redd for at vi skulle le av ham, sier  Høgh-Olesen.

– Det som skjer med stammens representanter, som i dette tilfellet er fotballaget ditt, påvirker også deg fordi du identifiserer deg med stammen din og har investert ditt engasjement i den, forklarer han.

– Derfor er det også en skamplett på æren din når fotballaget ditt gjør det dårlig. Det må du ta ansvar for. Omvendt kan du tillate deg å ri på bølgen når dere vinner.

Selv om Henrik Høgh-Olesen forstår mekanismene, er han skeptisk:

– Jeg synes det er litt primitivt, sier han. 

– Hver gang vi lar oss utslette i kollektivets sildestim, som Søren Kierkegaard uttrykker det, så faller vi tilbake til vårt primitive jeg, og det synes jeg vi skal skamme oss litt over, sier Høgh-Olesen.

Erstatningsreligion

I et sosialt perspektiv – det store «vi» – finner vi andre måter å forklare fenomenet på.

En mer eller mindre vanlig forklaring er at vi nå har kvittet oss med de store fortellingene om religion og myter som binder samfunnet sammen. Det er denne tilstanden utallige filosofer og samfunnsvitere oftest beskriver som postmoderne:

– Fortellingen at samfunnet er blitt en godteributikk der vi bekjenner oss til det vi vil ha og det som passer oss, fordi vi har så mange valgmuligheter.

– Mange har pekt på at fotballen har etablert seg som en erstatningsreligion fordi den gir et fast holdepunkt der ting er enkelt og alt handler om å score mål, forklarer Bo Kampmann Walther.

Han nevner at den verdenskjente italienske forfatteren, semiotikeren og filosofen Umberto Eco har skrevet om fotball som religion.

Den nordiske ironien

Det å kalle fotballen en erstatningsreligion er en særnordisk tendens, mener Walther:

– I den sørlige delen av verden har man ikke behov for å si at fotball er som religion. Der er fotballen religion. Maradona er som Jesus, og det har de ikke noe stort problem med, sier han.

Grunnen til at det er litt vanskeligere for oss i nord, er ifølge Walther vår sekulariserte verden, der religion ofte blir møtt med ironisk distanse:

– Vi er litt mer gjerrige med poesi i Danmark, sier han.

– I 2004 søkte noen FCK-fans kirkeministeren om å bli et statsanerkjent trossamfunn. Det ble gjort med en ironisk distanse til det hele. I Argentina ville de nok ikke hatt dette ironiske filteret.

Selve spillet

Bo Kampmann Walther er litt lei av å måtte forklare fotballens store appell som et avledet fenomen av andre ting, som stammepsykologi eller mangelen på religion i livene våre.

– For meg er det mer interessant å se på hva som gjør ulike spill og idretter fascinerende og medrivende i seg selv, sier han.

Walther forsker blant annet på hvordan dataspill fungerer og ikke fungerer. Og han har en teori om hva det er som gjør fotball så populært.

Han mener fotballens styrke er de enkle reglene og alle mulighetene som hele tiden er i spill.

– Hvis vi glemmer de 30 sidene med offsideregler, er fotball et relativt enkelt spill. Det er 11 mann på hvert lag som løper frem og tilbake etter en ball, sier han.

– Samtidig har fotball det som spillanalytikere vil kalle et ekstremt stort antall muligheter. Det vil si at det alltid finnes et enormt antall muligheter for utfall, bevegelser og handlinger når en spiller har ballen, legger han til.

– Uforutsigbart, og derfor spennende

Hvis Christian Eriksen får ballen midt på banen, kan han spille den tilbake til forsvaret, gjøre en smart vending, drible, spille fremover eller sidelengs, stoppe ballen og ta tempoet ut av spillet, skyte på mål og så videre og så videre.

– Fotball er et veldig turbulent og kaotisk spill, og det kaoset smitter over på tilskuerne, sier Walther.

– Min teori er at det er de mange mulighetene i spillet som setter i gang de store følelsene i oss. Det er uforutsigbart, og derfor spennende.

— Så man skal ikke skamme seg over å være lidenskapelig opptatt av fotball?

– Jeg synes man kan overgi seg til det. Men det er selvfølgelig en grense mellom å ha noe som betyr mye for deg og noe som blir en besettelse, sier Walther.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Slik ser de beste dommerne om det er frispark

Målvakter oppfatter verden annerledes enn folk flest

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!