Hvorfor aldri fast i eget nett?

Hvorfor sitter ikke edderkoppen fast i sitt eget nett, når byttet dens gjør det? Edderkoppekspert har svaret.
14.9 2009 05:00


(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com)

Nikolaj Scharff har en jobb som ville gi mange frysninger. Han er nemlig edderkoppforsker og lektor ved Zoologisk Museum på Københavns Universitet.

– Det er ikke alle edderkopper som spinner. Men av dem som gjør det, finnes det to typer nett. Det er en type som ikke klistrer, og så er det en type som gjør det, forklarer Scharff.

Vanlig husedderkopp lager for eksempel et nett som ikke klistrer. Den lager i stedet et nett med små løkker, som på samme måte som et borrelåsbånd kan fange en flue som flyr inn i det.

Men husedderkoppen blir ikke selv fanget i nettet fordi den har noen hår på beina som forhindrer det, forteller Scharff.

Lett på tå

De edderkoppene som lager et klisternett har en helt annen metode for å unngå å bli fanget i sine egne feller. Det handler om hvordan de lager nettet:

Først spinner de nettet, slik at det ligner et vognhjul. Det vil si en sirkel med eker som peker inn i midten. Dette grunnskjelettet klistrer ikke.

Deretter lager den limtråden. Den går som en spiral ut fra midten og beveger seg på tvers av ekene rundt i hjulet. Limet ligger på tråden som en rekke små perler med mellomrom mellom hver perle.

Når edderkoppen beveger seg rundt i nettet, går den via de trådene som ikke er belagt med lim, eller så trår den i de mellomrommene som er mellom limperlene.

Og det skjer aldri at den snubler og havner i sitt eget lim, sier Scharff. Edderkoppen er nemlig en eminent linedanser.

Til gjengjeld holder ikke klisternettet evig.

– Limet holder bare seks til åtte timer. Etter det spiser edderkoppen hele nettet, og 80 til 90 prosent av det gamle nettet gjenbruker den til å lage et nytt. Det bør man kanskje tenke over når man ødelegger et nett, sier edderkoppeksperten.

Det er nemlig et stort arbeid for en edderkopp å lage et helt nytt nett.

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Lenke:

Profil for Nikolaj Scharff

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse