Ny studie tyder på forskjeller i kreftrisiko for menn og kvinner med diabetes. Illustrasjonsfoto: Image Point Fr / Shutterstock / NTB scanpix
Høyere risiko for kreft med diabetes – verst for kvinner
Kjønnsforskjellene gjelder flere krefttyper, ifølge en oppsummering av et stort antall studier.
Diabetes har også i tidligere forskning blitt knyttet til økt risiko for å få kreft.
Forskere har nå gått gjennom over 100 studier som til sammen inkluderer rundt 20 millioner mennesker. Kunnskapsoppsummeringen ble publisert i tidsskriftet Diabetologia.
Resultatene deres tyder på at det er en viss forskjell på hvor stor kreftrisiko som er knyttet til diabetes hos kvinner og menn. Da var både type 1 -og type 2-diabetes tatt med, og forskerne skilte ikke på ulike krefttyper.
Kvinner med diabetes hadde 27 prosent høyere risiko for kreft enn kvinner uten diabetes. Menn med diabetes 19 prosent høyere risiko enn menn uten diabetes, skriver Dagens Medisin i en artikkel om studien.
Forskjellig risiko avhengig av krefttype
Risikoen var litt større for kvinner enn for menn når forskerne så på ulike krefttyper for seg.
For nyrekreft var den 11 prosent høyere og 13 prosent høyere for kreft i munnen. Kvinnene hadde 14 prosent høyere risiko enn menn for å få magekreft og 15 prosent høyere risiko for å få leukemi, ifølge en oppsummering av studien på nettsiden til tidsskriftet.
Derimot hadde damene en 12 prosent lavere risiko enn menn for å få leverkreft.
Hvor stor risikoforskjellen er mellom menn og kvinner, avhenger av hvor i kroppen kreften er, skriver forskerne i konklusjonen sin.
Andre årsaker som ligger bak?
Kåre Birkeland, professor og overlege ved Oslo universitetssykehus, sier til Dagens Medisin at man må være varsomme med å trekke konklusjonen at diabetes i seg selv øker risikoen for kreft basert på denne oppsummeringen av mange og ulike studier.
– Studiene har til dels sprikende resultater og varierende datakvalitet særlig i forhold til kreftdiagnose og skille mellom type 1 og type 2-diabetes. De har heller ikke gode data for diabetesvarighet og grad av glukosekontroll.
Glukose er sukker, og det er blodsukkeret de med diabetes ikke kan regulere normalt.
Det er flere muligheter for at andre bakenforliggende faktorer kan påvirke resultatene i studien, mener han.
Likevel mener Birkeland at studien er godt gjort og at dette bør forskes videre på, for eksempel ved å bruke opplysninger fra norske medisinske registre.
– Norge har et godt barnediabetesregister og et godt kreftregister og burde kunne gjøre gode undersøkelser av dette ved type 1-diabetes, sier han til Dagens medisin.
Hvorfor økt risiko og riskoforskjeller?
Forskerne selv kommer med noen mulige forklaringer på forskjellene de ser mellom menn og kvinner.
Diabetes forhindrer kroppen i å regulere blodsukkeret på en normal måte fordi kroppen ikke lager insulin eller insulinet virker for dårlig.
Insulin trengs for at cellene skal ta opp næring. Når kroppen ikke produserer insulin eller når insulinet ikke virker godt nok, fører det til at cellene ikke tar opp nok næring og man får høyt blodsukker.
Dette kan skade arvematerialet og gjennom dette øke faren for kreft, skriver forskerne i sammendraget av forskningsoppsummeringen. De foreslår at dette kan slå ut tydelig blant kvinner fordi de historisk sett oftere har vært underbehandlet eller hatt dårligere effekt av diabetesmedisiner enn menn.
Noe av forskjellene blant menn og kvinner kan kanskje også forklares med at diabetes kan se ut til å ha en beskyttende effekt mot prostatakreft, som er en krefttype naturlig nok bare de som er født menn kan få, og dermed få redusert risiko for hvis de har diabetes.
Kilder:
T. Ohkuma mfl: Sex differences in the association between diabetes and cancer: a systematic review and meta-analysis of 121 cohorts including 20 million individuals and one million events. Diabetologia, 20. juli 2018.
