Botanisk hage på Tøyen i Oslo har fått sin første, lenge etterlengtede sponsor.

- Dette gir oss en enorm drahjelp, sier gartner Anne Finnanger.

Forskning.nos lesere ble kjent med henne for to år siden, da hun åpnet hun en “jubileumsutstilling” som markerte at Botanisk Hage hadde ventet på nytt veksthus i 75 år.

«Hvorfor skal Norges hårdt tiltrengte senter for botanisk forskning og formidling finansieres av Idun Gjærfabrikk og Rema 1000?», spurte vi i en lett irritert kommentar dengang i mars 2005.

Bakgrunnen var at vi for n-te gang syntes å se drømmen om et nytt drivhus flagre av sted mot horisonten. Av en eller annen grunn har universitetet fått det for seg at et slikt drivhus skal sponses, og sponsorene sto ikke akkurat i kø med de 150 millionene prosjektet dengang krevde.

Men så skulle det altså vise seg at det ble Yara som ble første mann på vogna. Og det tok to år å komme dit. To år som bare har fordyret prosjektet ytterligere:

Hele anlegget koster nå over 200 millioner, og beskjeden fra universitetsledelsen går nå ut på at Naturhistorisk museum må skaffe 100 millioner kroner på egen hånd. Universitetet i Oslo vil deretter bidra med 30 millioner fra egne fond, og søke staten om det resterende.

Og dermed blekner kanskje smilet, Anne Finnanger? Det gjenstår 90 millioner sponsorkroner…

Men den entusiastiske gartneren er faktisk det, entusiastisk.

- Drivhussaken er ved et vendepunkt, sier hun: Det kommer til å bli lettere å selge inn dette prosejektet nå. Når vi har fått Yara med på laget, føler vi at vi har havnet i en ny klasse.

Vi får håpe og tro at hun har rett. Forhåpentlig kommer pengene nå. I så fall ikke en dag for tidlig. Palmehuset og Viktoriahuset var umoderne og klare for utbytting allerede i 1930. Vi har ventet i 77 år, de siste årene fordi det ikke har vært mulig å få sponsorer på banen.

Så irritasjonen er der fremdeles. Hvorfor må dette sponses?