Norsk biforskning tar første stikk

I en ombygd låve på Ås surrer tusenvis av bier rundt et titalls hjemmesnekrede kuber. Her er forskerne nemlig så langt framme at de må finne opp sitt eget utstyr.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Rundt om på kloden vår myldrer millioner av insekt- og dyrearter, og vi mennesker har bare hatt tid til å kartlegge arvestoffet til en håndfull av dem.

Derfor må genforskerne tenke seg nøye om før de bestemmer seg for hvilke organismer de skal bruke tida på.

Bia er en av de få artene som snart kan vise til en fullstendig kartlagt genkode, og det er ikke fordi forskerne håper på mer honning.

- De stripete krypene er fantastiske modelldyr, forteller Gro Vang Amdam, stipendiat ved Norges landbrukshøgskole (NLH).

Tester hypoteser

Hvis genforskerne skal finne ut om ideene deres har noe for seg, trenger de nemlig noen å prøve dem ut på. Insekter er gode kandidater. De er små og kortlivede, og man trenger ikke stor plass for å ale dem opp. Det etiske perspektivet ved bieforsøk kan dessuten sette enhver forsker i lykkerus.

- Det er ganske befriende å bruke bier, sier Amdam. Hvis et genmanipulert forsøksdyr rømmer på labben, kan man løse problemet med en fluesmekker, uten nevneverdig dårlig samvittighet.

Stadig mer populær

Ett av de aller vanligste modelldyrene i verden er bananflua, men nå ser det ut til at bia kan bli like populær. Bia har nemmelig et sosialt liv som ikke noe annet modelldyr kan reklamere med.

De er rene ekspertene på samliv, og kan blant annet lære oss mye om genene som ligger bak organisering av avanserte sosiale systemer, kommunikasjon og hukommelse, arbeidsdeling, samt kontroll av epidemiske sykdommer i tette grupper av individer.

- Her på NLH har vi drevet med bier i flere år, og er blitt et av de ledende forskningsmiljøene i verden, forteller Amdam.

Nå vil utenlandske universiteter sende studentene sine hit så de kan suge til seg litt norsk kunnskap.

Hjemmesnekret utstyr

Siden teamet på Ås ligger i teten, kan de ikke bare stikke nedom butikken og kjøpe utstyret de trenger til forskningen. Det meste er hjemmesnekret, og kubene de har funnet opp er så smarte at utenlandske forskere gjerne vil ha noen, de også.

- Det er viktig å utnytte dette forspranget nå som bieforskningen er i ferd med å ta av, mener Amdam.

- Det er kanskje litt kontroversielt å satse på bier, når vi er vant til at det er laks og olje vi nordmenn har peiling på, sier hun. Men hvis man vil unngå at alle de gode forskerne forsvinner til utlandet, må man tørre å drive med grunnforskning i verdensklasse.

Dermed utfordrer den unge stipendiaten myndighetene til å manne seg opp, og støtte opp om et lite, men knallsterkt miljø. Det kan blant annet gi oss nye svar på aldringens gåte, oppskrifter på verdifulle antibiotika i kampen mot epidemier og ikke minst internasjonal anerkjennelse.

Powered by Labrador CMS