Fortvilet over at tenåringen hiver innpå en middels kneip til frokost, og vokser ut av buksene i rekordtempo? Vel, vær glad du ikke er mammaen til en Tyrannosaurus rex. Den åt seg opp til sine skrekkinngytende seks tonn i løpet av bare fire hektiske ungdomsår. (Bilde: T. rexen Sue, fra The Field Museum.)

Spurt

Tyrannosaurus rex er et av de største rovdyra som noensinne har levd på landjorda, og det er bare to måter å komme opp i en slik størrelse på. Enten må du vokse lenge, ellers så må du vokse fort. T. rex satset definitivt på den siste. Etter skippertaksmetoden.

I de første ti åra av barndommen forble skrekkøgla nemlig ganske liten, og i en alder av omtrent 14 veide den fremdeles ikke stort mer enn et tonn. Men så la den altså inn en kjempespurt. I løpet av de neste fire åra la dinosauren på seg fire-fem tonn, og innen 18-årsdagen hadde den forvandlet seg til et formidabelt kjøttberg.

Det betyr at Tyrannosaurus rex må ha hatt en vektøkning på rundt 2,1 kilo om dagen, mens det stod på som verst. Men etter å ha nådd trivselsvekta på mellom fem og seks tonn, dundret dinosauren rundt i bare ti år før den kastet inn håndkleet.

Men hvordan vet man egentlig alt dette?

Knoklene forteller

Dinosaurknokler har årringer akkurat som et tre. Hver ring representerer ett år, og tykkelsen på selve beinet forteller hvor stor øgla var blitt.

Et team av amerikanske forskere talte årringene i over 60 bein fra 20 forskjellige skjeletter av T. rex og noen nære slektninger. Ingen av de andre i familien var i nærheten av å matche vekstkurva til Tyrannosaurus rex. Dermed vet forskerne endelig hvordan gigantene klarte å komme opp i sin anselige størrelse.

Og hvorfor ingen har kommet på å telle årringer før? Det finnes flere gode grunner.

Ny oppdagelse

- Da jeg først lærte å finne alderen på dinosaurene ble jeg fortalt at det er umulig å vurdere livslengden til T. rex, fordi knoklene hules ut og formes om i løpet av livet, forteller Gregory M. Erickson, som er professor ved Florida State University og forsker ved både American Museum of Natural History og the Field Museum.

Hullet i midten spiser opp en god del av de innerste ringene, slik at det blir umulig å lese veksten riktig. Nylig oppdaget forskerne imidlertid at ribbeina og flere andre deler av skjelettet var hele tvers igjennom, og her kunne alle årringene måles.

- Men for bare ti år siden hadde nok slike undersøkelser likevel vært umulige, fortsetter Erickson. Museene ville rett og slett ikke ha latt forskerne skjære i de dyrebare knoklene.

Men i løpet av det siste tiåret har paleontologene spadd fram mange flere skjeletter, og nå finnes det over 30 kjente T. rex-eksemplarer i verden. Dermed er det lettere å få tillatelse til å sage over en knokkel elle to.

Og resultatet var altså fascinerende.

- T. rex kan takke en sterkt økende vekstkurve for sin gigantiske størrelse, sier Erickson.

De som var mindre begeistret for strategien, var nok alle de stakkars dyra som gikk med i fetekuren. Det må utvilsomt ha vært et par.

Referanse:

G. M. Erickson, P. J. Makovicky, P. J. Currie, M. A. Norell, S. A. Yerby & C. A. Brochu., Gigantism and comparative life-history parameters of Tyrannosaurid dinosaurs, Nature 12. august 2004.

Lenker:

Florida State University
The Field Museum