Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Barn vokser opp under kritikkverdige vilkår i kommunale boliger, påviser en ny rapport fra Helse- og velferdsetaten i Oslo.
- Likevel er noen fornøyde med boligsituasjonen. Barnefamiliene er forskjellige, sier forfatter Lajla Juul Nystad.
Dårlige naboer, sprøytespisser og få lekeplasser
Helse- og velferdsetaten i Oslo har intervjuet 22 barnefamilier med til sammen 68 barn i fire kommunale gårder i indre Oslo.
- Den kvalitative undersøkelsen er fra gårder i Gamle Oslo, Grünerløkka, Sagene og St. Hanshaugen, de såkalt verstning-gårdene, forteller direktør i Helse- og velferdsetaten Gyda Berg til forskning.no.
Undersøkelsen viser at mange ønsker å flytte fra de kommunale boligene, de fleste familiene bor trangt, i leiligheter med dårlig fysisk stand.
Barna er redde for narkomane og psykisk syke beboere, forholdet til andre barnefamilier er ofte problematiske og gårdene mangler lekeplasser.
Foreldrene ønsker lekeplasser til barna, samtidig som de er skeptiske siden uteplasser fort okkuperes av sprøytenarkomane.
Rapporten fra Helse- og velferdsetaten viser nemlig at arealer i gårdene brukes som avfallsplasser for sprøytespisser, søppel og ekskrementer.
De fleste blir boende
Forfatterne bak rapporten slår fast at de fleste barna blir boende gjennom hele oppveksten, selv om politikerne ønsker at boligen skal være en gjennomgangsbolig og i mange tilfeller et krisetiltak.
- Her ligger en stor utfordring, siden barnas sosiale liv preges av oppvekstmiljøet. Dette får ikke bare konsekvenser for den tiden barna bor i boligen, men også for hvordan de utvikler seg som individer, heter det i rapporten.
Sammensatte familier
- Det mest overraskende ved undersøkelsen var kanskje at familiene er vidt forskjellige, forteller Lajla Juul Nystad til forskning.no.
- Ikke alle opplever bomiljøet som problematisk. Familiene har alt fra ett til seks barn, de er både enslige forsørgere og to samboende foreldre, de har ulike tilknytningr til arbeidslivet og kommer fra ulike land.
- Ikke alle rusmisbrukere eller psykisk syke er ensartede grupper. Noen kan fungere godt i et blandet bomiljø, andre ikke, forteller Nystad.
Annonse
Hun mener dette er viktig kunnskap for politikerne. Forfatterne bak rapporten foreslår en rekke tiltak til bedring.
- Man må se at familiene har individuelle behov. Noen trenger kanskje først og fremst en jobb, andre trenger praktisk bistand og andre igjen kan trenge tett booppfølging , sier direktør Gyda Berg.
Innspill til politikerne
Hensikten med rapporten er å gi politikerne bedre innsikt for beslutninger på området.
- Samtidig er rapporten viktig for alle de som arbeider med kommunale boliger til daglig. Vi ville også gi et innspill til debatten om barns oppvekstvilkår
- Men trenger vi nok en slik undersøkelse? Forskere har jo kommet frem til samme resultater tidligere. Finnes det ikke andre tiltak som er viktigere?
- Etter vårt syn mangler vi fortsatt detaljert kunnskap om forholdene i slike bomiljøer. Vi ville finne ut hvordan barnefamiliene selv opplever å bo i en kommunal bolig i indre Oslo by.
