Vi trenger effektive våpen i kampen mot overvekt og fedme.

Et av tiltakene som ofte anbefales er å øke befolkningens aktivitetsnivå. Helsenorge.no, den offentlige helseportalen for innbyggere i Norge, skriver for eksempel:

Regelmessig fysisk aktivitet – minst 30 minutter moderat intensitet per dag​ – reduserer risiko for overvekt og fedme. Aktivitet utover dette har trolig ytterligere effekt på risiko for overvekt og fedme​.

Men til tross for at dette virker svært logisk, er forskningen rundt vekt og fysisk aktivitet slett ikke entydig.

Fant ingen sammenheng

Mange studier har vist at mer mosjon ikke er spesielt effektivt for å redusere vekta. Det er heller ikke så sannsynlig at vektøkningen i befolkningen skyldes inaktivitet.

• Enkelte studier hinter til og med om at vi ikke brenner flere kalorier ved å øke aktivitetsnivået.

Og denne uka kom altså en ny bit i tusenbrikkers-puslespillet:

En gruppe forskere fra flere land, deriblant Norge, har målt aktivitetsnivået hos fem grupper mennesker. Så har de undersøkt hva dette har å si for tendensen til å øke vekta over tid.

Forskerne fant ingen sammenheng mellom hvor aktive folk var og hvor mye de la på seg.

– Dette var ikke helt uventet, sier professor Ulf Ekelund fra Norges Idrettshøgskole, en av forskerne som har vært med på prosjektet.

– Tidligere studier har også vist at sammenhengen mellom fysisk aktivitet og vektendring er svak, om den i det hele tatt finnes.

Fem ulike land

Undersøkelsen involverte nesten 2000 unge voksne av afrikansk avstamming, i fem ulike land: Ghana, Sør-Afrika, Jamaica, Seychellene og USA.

Slik kunne forskerne undersøke sammenhengen hos ganske like mennesker som lever i helt ulike samfunn, med forskjellig livsstil og miljø.  

Ved begynnelsen av studien gikk deltagerne med bevegelsesmålere i sju dager. Etterpå fulgte forskerne dem i over to år. De målte vekta og registrerte eventuelle sykdommer eller storstilte slankeforsøk. Deltagere som var HIV-positive, gravide eller som slanket seg mye ble utelukket av studien.

Etter to år sammenlignet forskerne utviklinga i vekt med aktivitetsnivået som deltagerne hadde hatt i utgangspunktet.

Aktivitet hjalp ikke

Det viste seg at vekta økte i alle gruppene unntatt hos kvinner fra Jamaica. Og vektøkningen var størst i gruppene fra land med lavest utviklingsnivå. Deltagerne fra Ghana og Sør-Afrika i gjennomsnitt la på seg rundt 1,5 kilo, mens amerikanerne bare gikk opp med noen få gram.

Men aktivitetsnivået ved oppstarten av studiet så ikke ut til å ha noen innvirkning på tendensen til å legge på seg i åra etterpå. Det så altså verken ut til at mye aktivitet beskyttet mot vektøkning eller at mye stillesitting ga høyere risiko for å legge på seg.

Dette gjaldt både innad i de ulike landene og da forskerne slo sammen resultatene fra alle gruppene.

Normalvektige la på seg mer

Da forskerne sammenlignet deltagerne innad i hvert land, så de i tillegg en interessant tendens: Deltagerne som i utgangspunktet oppfylte anbefalingene om minst 30 minutters fysisk aktivitet om dagen, så ut til å legge på seg mer enn de som beveget seg for lite.

I hvert av landene var det også slik at de som var normalvektige da studien startet, la på seg mer enn de som hadde overvekt eller fedme.

Dette skyldes trolig at det er vanskeligere for en som allerede har overvekt eller fedme å gå opp enda mer, sier Ekelund.

Eller at mennesker som hadde overvekt eller fedme var mer opptatt av å forsøke å holde vekta nede.

Fortsatt sunt med fysisk aktivitet

Denne studien føyer seg inn i en rekke undersøkelser som peker mot at et høyere aktivitetsnivå ikke beskytter mot framtidig overvekt og fedme, skriver forskerne i forskningstidsskriftet PeerJ.

Også tidligere undersøkelser fra Norge har vist at fysisk aktivitet ikke er ut til å spille noen rolle for risikoen for å legge på seg over tid, sier Ekelund.

Han mener resultatene til sammen viser at sammenhengen mellom fysisk aktivitet og vektforandring er svak, og at folks vekt og kmi bestemmes av mange andre faktorer enn aktivitet, for eksempel matinntak. 

Likevel er det greit å huske at også den nye studien har sine svakheter.

Den er i utført på en begrenset gruppe mennesker, og det er ikke sikkert at resultatene ville blitt de samme i andre folkegrupper.

Forskerne målte heller ikke om deltagerne endret aktivitetsmønsteret sitt i løpet av perioden. Likevel mener Ekelund at én måling er tilstrekkelig for å avsløre klare sammenhenger mellom fysisk aktivitet og vekt.

Erfaring fra andre undersøkelser, for eksempel av sammenhengen mellom aktivitet og blodtrykk eller insulinnivå, tilsier at én ukes objektiv aktivitetsmåling er nok, sier han.

Professoren er imidlertid opptatt av å understreke at fysisk aktivitet fortsatt er svært viktig for helsa.

– Selv om det ikke er en sterk kobling til vekt, så er fysisk aktivitet kanskje den viktigste livsstilsfaktoren for å forebygge andre helseplager, som diabetes, høyt blodtrykk og tidlig død generelt. Det har enorm betydning.

Resultatene er altså ikke noe påskudd for å ligge på sofaen.

Men når det gjelder kampen mot overvekt og fedme, så bør den kanskje kjempes med andre våpen enn mer bevegelse.

Referanse:

L. R. Dugas, S. Kliethermes, J. Plange-Rhule, L. Tong, P. Bovet, T. E. Forrester, E. V. Lambert, D. A. Schoeller, R. A. Durazo-Arvizu, D. A. Shoham, G. Cao, S. Brage, U. Ekelund, Richard S. Cooper, A. Luke, Accelerometer-measured physical activity is not associated with two-year weight change in African-origin adults from five diverse populations, PeerJ, februar 2017.