Flere steder i verden foregår nå forsøk med roboter som lærere.

De mest optimistiske ser for seg at roboter skal kunne demokratisere mye av dagens undervisning.

Robotene vil kunne gi alle elever topp undervisning som alltid er oppdatert med den siste kunnskapen. Og kanskje enda viktigere, maskiner som er lærere vil være utrustet med uendelig mye tålmodighet og vil trolig bedre enn dagens lærere kunne tilpasse undervisningen til hver enkelt elev.

Overtar om ti år?

Kanskje står vi allerede i løpet av de nærmeste ti årene overfor en utdanningsrevolusjon med roboter som lærere.

Robotene kan bli programmert til å vite akkurat hva som inspirerer elevene til å lære.

Undervisningen roboten gir kan hele tiden samordnes med instruksjoner og bilder vist på en elektronisk tavle. 

Roboter kan også undervise en enkelt elev om gangen. Slik blir ikke undervisningen verken for enkel eller for vanskelig. Spesielt elever med lærevansker kan nyte godt av dette.

Kamera og programvare som setter roboten i stand til å lese elevens reaksjoner, sørger for at kommunikasjonen flyter mellom menneske og maskin.

Må være menneskelige

At roboter jobber gratis og ikke krever mye annet enn elektrisitet, kan også bidra til å gjøre dem attraktive som lærere. Robotene kan bli oppdatert med det siste av aktuell kunnskap og pedagogiske arbeidsmetoder.

Samtidig ser forskere på området at robotene må ligne på mennesker, om de skulle kunne brukes i skolen. Iallfall om roboter skal undervise de minste barna.

Allerede fra de er helt små, er barn nemlig svært opptatt av sosial interaksjon med andre mennesker. Skal roboter fungere som lærere for barn, må de altså kunne opptre sosialt. Her ligger kanskje den største utfordringen med robot-lærerne akkurat nå.

Barn vil ha robot som venn

Et studie utført av det amerikanske programvareselskapet Latitude Research og den danske leketøysprodusenten Lego og deres forskningsinstitutt konkluderer med at barn stort sett ikke har problemer med å se for seg en robot som venn, enten det er på skolen eller i livet ellers.

Studien Robots @ School hadde med 350 barn i alderen 8–12 bosatt i seks land.

Barna ble bedt om selv å forestille seg hvordan de kunne samarbeide med en robot. Gjennom ord og tegninger fortalte de forskerne om det .

De fleste av barna så for seg robotene som menneskelignende skapninger.

Barna tenker også på robotene som hjelpere, som ikke straffer dem verken på den ene eller den andre måten om de gjør feil eller noe voksne ikke liker.

Muligens ikke helt uventet, konkluderer den Lego-finansierte studien med at det ligger store pedagogiske muligheter i å la roboter hjelpe til med å bryte ned skillet mellom lek og læring.

Autistiske barn

En forskergruppe ved britiske Yale University har sett på hvordan roboter kan brukes i opplæringen av barn med psykiske utviklingshemninger.

Barn med for eksempel autisme har svært ofte behov for en-til-en samarbeid med en lærer, spesielt i språkundervisningen. Men lærere er en begrenset ressurs og slik undervisning koster mye.

Mange barn som sliter med å kommunisere med andre, får dermed ikke den undervisningen de har behov for. I Storbritannia gjelder dette spesielt de barna som ikke har engelsk som morsmål.

Mange av de samme barna sliter med fedme og er lite fysisk aktive. Dette ser også forskerne for seg at robotene skal kunne hjelpe barna med.

Forsøk i Sverige

I Gøteborg har Sofia Serholt i en nytt doktorgradsarbeid undersøkt hvordan barneskoleelever reagerer på å få en menneskelignende robot med kropp, hode og armer bak kateteret i klasserommet.

Gøteborg-forskeren brukte også den franskutviklede roboten Nao.

Samme Nao spiller en viktig rolle i det EU-finansierte forskningsprosjektet Emote, som du kan lese mer her. I Emote handler nå mye om å sette roboten i stand til å lese brukerens reaksjoner, gjennom ansiktsgjenkjennelse.

– Jeg testet ut hvordan barna reagerte på å motta instruksjoner fra enten en robot eller en lærer, når de skulle bygge en Lego-figur, forteller Serholt til Gøteborg Universitet sine nettsider.

– Resultatet viser at barna er villige til å lytte til instruksjoner fra roboten. Men til forskjell fra samspillet med læreren, ber de ikke om hjelp fra roboten til det de ikke forstår.

Studien viste også at barna besvarer robotens sosiale kommunikasjon, at de er mottagelige for ros fra roboten og at de svarer på spørsmål stilt av roboten.

Barna behandlet roboten som en viktig aktør i klasserommet.

Men i situasjoner hvor roboten ikke var i stand til å forstå og tolke barnas intensjoner, så Serholt at mye av samspillet i klasserommet forsvant.

Referanse:

Sofia Serholt: «Child–Robot Interaction in Education», doktorgradsarbeid ved Gøteborg Universitet, 25. august 2017. Lenke til delstudier.