DAB har egenskaper som kan gjøre den viktig når nasjonale kriser truer – når sirenene tuter: Viktig melding. Lytt på radio! (Illustrasjon: Arnfinn Christensen, forskning.no/www.colourbox.no)
Tre trusler jager DAB mot stupet – men ett fortrinn kan bli redningen.
Digitalradioen DAB er i kryssild. Fra den ene siden skyter FM-nostalgikerne mot slukkingen.
Fra den andre siden fyrer teknologihipsterne opp sine smartmobiler og dropper hele DAB. De hører nettradio – eller podcast.
Ild opphører! Vi samler DAB-styrkene. Hva kan DAB stille opp med? Har DAB livets rett?
Først til FM-nostalgikerne. Har FM bedre dekning enn DAB? Bedre lyd? Er den mer miljøvennlig? Har den bedre sikkerhet i den nasjonale beredskapen?
Nei, nei, nei og atter nei. Stort sett.
Hva så med nettradio?
Nettradio har like bra dekning, på sikt. Nettradio har bedre lyd. Nettradio er like miljøvennlig – på sikt. Nettradio er like bra for beredskapen – kanskje. Men DAB gir økt sikkerhet.
DAB mot FM
Dekningen: Med DAB kan færre sendere dekke større områder med mindre effekt. DAB har teknologiske muskler til å gi bedre dekning enn FM.
Klager på dårlig dekning i bil skyldes ofte feil monterte DAB-antenner. De problemene forsvinner i nye biler der DAB er ferdig montert.
Lydkvaliteten: Den er oftest bedre i DAB enn på FM – både fordi FM-senderne ble matet med halvgod digitallyd og fordi FM-lyden ofte ble forstyrret av reflekser fra hus, åser og fjell.
Unntaket er DAB-kanaler som ikke trenger så bra lyd – rene talekanaler som NRK Alltid nyheter.
Miljøet: Mindre energibehov i færre sendere gjør DAB grønnere enn FM. Miljøfiendtlig skroting av FM-radioer er også i mange tilfelle unødvendig. De kan få nytt liv med et DAB-adapter.
Beredskapen: Både DAB-senderne og lydmatingen deres har flere reserveløsninger og er mindre sårbart for tekniske feil og sabotasje enn FM.
DAB mot nettradio
Tekno-hipsteren ser seg ikke tilbake, men hører nettradio og podkast. (Foto: www.colourbox.no)
Dekningen: I løpet av få år vil mobilt bredbånd trolig ha like god dekning som DAB. Bredbånd bygges raskt ut, også med offentlig støtte.
Lydkvalitet: Strømmetjenester leverer lyd med høyere kvalitet enn DAB allerede i dag. Med den nye 5G-standarden vil det bli plass til enda bedre kvalitet – like bra som den beste hjemmekinolyden.
Annonse
Miljøet: Rask utskiftning av smartmobiler, PC-er og utstyr for raskere bredbånd er ikke miljøvennlig, men hvem vil stanse utviklingen av internett av den grunn?
Dataserverne som forsyner internett med innhold, bruker også mye energi, men nye serverparker drives på grønn energi – blant annet i Norge og på Island.
Miljøregnskapet til nettradio – og enda mer nett-TV – blir også bedre med multicast – en teknologi i startgropen. Da kan én datastrøm forsyne mange brukere, og serverne sparer energi.
Beredskap: Myndighetene åpner for at neste generasjon nødnett for nødetatene kan bruke de kommersielle mobilnettene – med tilpasninger.
Det som er trygt nok for nødnettet, burde være trygt nok for kriseinformasjon til publikum også.
Internett kan også gi mer målrettet informasjon bare til dem som trenger det.
Myndighetene stiller også spørsmål ved om DAB har nok lyttere til å kunne være den viktigste informasjonskanalen i krig og kriser.
Likevel anbefaler de DAB som én av flere beredskapskanaler. Et mangfold av kanaler gir økt sikkerhet.
1. DAB og dekning
– For en uke siden, med FM, fungerte alt perfekt. (…) Men nå: dau.
– Kan statsråden få vurdert denne saka på ny, da mange lyarar har fått dårlegare mottakstilhøve, sa Arne Haukvik fra Senterpartiet i sitt spørsmål til statsråd Åse Kleveland om langbølgeslukkingen.
– Jeg innser (…) at overgang til nye sendesystemer kan skape mottakingsvansker i overgangsfasen, svarte Kleveland.
Langbølgen pløyde seg fram
«De nye sendesystemene» var FM. Nå er de DAB. Teknologiskifter gir barnesykdommer – og protester. Historien gjentar seg – men aldri helt.
Fagmannen Nils Mathisen og distriktspolitikeren Arne Haukvik hadde rett. Gamle langbølgen ga mer stabil mottaking og bedre dekning enn FM.
FM-bølgene er korte radiobølger. De ble også kalt «meterbølger», typisk noen meter lange.
Meterlange FM-radiobølger blir stanset eller kastet tilbake av åser og fjell og store bygninger. Det gir forstyrrelser og utfall.
Langbølgene er mye lengre – kilometerlange. De «ser» gjennom småting som åser, fjell eller bygninger.
Langbølgen «pløyer seg frem», for å si det litt folkelig, skrev Mathisen i 1995. Langbølgesenderen på Kløfta kunne dekke store deler av Østlandet – helt alene.
Annonse
T.v: Langbølgesenderen på Kløfta, som ble nedlagt 2. januar 1995. T.h: Langbølgesenderen på Ingøy i Måsøy kommune i Finnmark sender fortsatt til havområdene nord for Finnmark. De lange bølgene krever en lang, høy antenne, men når til gjengjeld også svært langt. (Foto: Kløfta-senderen gjengitt med tillatelse fra Norsk Radiohistorisk Forening, Ingøy-senderen: Allan Klo, CC-BY-SA 3.0 Unported)
DAB: Færre sendere dekker større områder
FMs meterbølger krevde mange sendere – og enda flere omformere for hver lille dal og innerste fjordarm.
Hva med DAB? DAB-radiobølgene er enda kortere enn FM-radiobølgene. Da blir vel dekningen enda dårligere?
Nei. DAB har ett stort fortrinn framfor FM. To nabosendere vil ikke forstyrre hverandre. De vil forsterke hverandre.
Reflekser fra åssider, bygninger og fjellvegger lager heller ikke trøbbel. Effekten er den samme – direkte og reflektert radiobølge forsterker hverandre istedenfor å forstyrre hverandre.
Dermed kan færre sendere dekke større områder – med mye felles overlapping.
I DAB-signalet fordeles datastrømmen på mange frekvenser – her representert som fargede pulser. Pulsene er så lange at avstandsforskjeller mellom senderne ikke skaper forsinkelser og forvirring i tolking av pulsene i mottakeren. (Figur: Hentet fra multimedia “Slik virker DAB” av Arnfinn Christensen, forskning.no)
DAB er bygget for robust, mobil mottaking – forutsatt riktig type antenne. Mange av dagens problemer skyldes feil montering av antenner.
DAB sender på kortere bølgelengder enn FM. Derfor må antennene også være kortere for å svinge i takt med radiobølgene og sende dem videre til mottakeren.
Dagens ettermonterte antenner i bil er oftest metallfolie som limes til frontruta. Der er mottakingen dårligere enn for en piskantenne høyere opp på taket.
Derfor må vindusantennene ha innebygget forsterker. De må også jordes i karosseriet fordi frontruta jo ikke leder strøm til jord.
Det har vært solgt for dårlige antenner uten forsterker, og antenner har blitt montert uten jording. Dette er viktige grunner til klagene om dårlig mottaking i bil.
Annonse
Distriktsvennlige DAB
Mye tyder på at «det nye sendesystemet» DAB blir «nostalgiske» DAB om noen år – med tilnærmet full dekning over hele landet i nye biler med ferdigmontert DAB.
Senterpartisten Arne Haukvik ville nok også vært mer fornøyd enn den gangen langbølgen ble slukket. DAB-systemet gir mange flere riksdekkende radiokanaler over hele landet enn FM kan.
Hva så med de som ikke vil ha tilbake FM, men heller hoppe over DAB og gå rett til nettradio? De vil trives best i byer. Her er mobilnettet godt utbygget.
– Folk både kan og vil lytte til radio over internett, som ikke lider under DAB-teknologiens begrensninger, skrev kommentator Joacim Lund i Aftenposten da Oslo nettopp hadde mistet NRK på FM.
– Det er helt unødvendig å kjøpe DAB-radio, var hans gladmelding.
Han ville neppe vært enig hvis han var på hytta høyt i fjellheimen eller bodde i Indre Østfold, Finnskogen eller grensetraktene lenger nordover. Der mangler ennå raskt mobilnett.
DAB-radiosignalene fra ulike sendere forsterker hverandre istedenfor å forstyrre hverandre, som på FM. Her er Jonsknuten hovedsender i Buskerud. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no)
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har til og med anbefalt at teleselskapene skal ha leveringsplikt for bredbånd – slik de tidligere hadde for telefoni. Belgia, Finland, Spania og Sveits har alt innført en slik leveringsplikt, ifølge en artikkel i Computerworld fra 2015.
Mobilnettene deler også en teknisk fordel med DAB. Basestasjoner forstyrrer ikke hverandre, som for FM-sendere. De forsterker hverandre.
Om noen år kan dekningsgraden for mobilnett være like god som dekningen til DAB. Allerede i dag viser dekningskartene til Telenor og Telia at selv små tettsteder har mobildata av god kvalitet. Du må et stykke ut på jordet før det blir stille på nettradioen.
Konklusjon: Dekning blir et stadig dårligere argument for DAB – og et enda dårligere argument for å gå tilbake til FM.
2. DAB og lydkvalitet.
For rundt ti år siden ble DAB-lyden kritisert i en rapport fra Universitetet i Oslo.
– De sier at DAB har høykvalitetslyd, når de egentlig burde sagt at lyden er bra nok for kjøkkenradioen og bilen, sa Holm til forskning.no i 2007.
Sammentrykt lyd
DAB har dårligere lydkvalitet enn CD-plater, av samme grunn som mp3-filer. For å spare plass fjernes lyddata som øret likevel ikke hører så godt.
Slik kan flere mp3-filer få plass i mobilen – og flere radiokanaler få plass i et DAB-signal. Lyden komprimeres.
Lydkvaliteten på DAB har riktignok blitt bedre med årene av to grunner. Den første er at kodingen – måten data fjernes på – har blitt bedre.
Den andre er den nye DAB-standarden DAB+ fra 2007. Her ble lydkodingen AAC – også brukt av iTunes – innført. Den gir bedre lydkvalitet når mye data er fjernet fra lydsignalet.
Skurr på FM
DAB-radioer kan også appellere til nostalgien. Her en 13 år gammel modell fra den internasjonale kringkastingsutstillingen IFA i Berlin i 2005. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no)
Noen FM-nostalgikere mener at FM-lyd var bedre enn DAB-lyd.
Lydkvalitet er subjektivt. Likevel – FM-lyden til NRK hadde sine svakheter. Den ble fordelt til FM-senderne over et digitalt linjenett fra tidlig 1980-tall med middels god kvalitet. Den ble også kuttet hardt i den øverste diskanten for at ikke senderne skulle forstyrre hverandre.
Hvis du lyttet i stereo, ble lyden enda dårligere. Stereo-signalet i FM var faktisk gammeldags AM. Det ga hørbart mer sus i lyden, særlig ved dårlig mottaking.
Sammenligningen blir også urettferdig i hverdagsbruk. Et flatt, men stabilt lydbilde fra DAB er tross alt mindre irriterende enn skurring og susing på FM fra reflekser og svake signaler.
Nettradio uten tak
Likevel – DAB har et lydproblem som det aldri blir kvitt. Et DAB-signal har en fast mengde data til rådighet for overføring av lyden. Skal du ha plass til flere radiokanaler, må du presse lyden flatere og dårligere.
Nettradio og lydstrømming på nett har ikke et slikt øvre tak på datamengden. Nettet blir stadig raskere.
5G med superlyd
I løpet av et par år er også utbyggingen av neste generasjon 5G mobilnett trolig i gang i Norge.
5G har to egenskaper som er viktige for lydoverføring. Den første er raskere dataoverføring – bredere bredbånd.
Sammenlignet med VR-video blir digital lyd en bagatell i den store datastrømmen. Det blir mulig å overføre superlyd av samme kvalitet som på Super Audio CD og Blu-Ray hjemmekino – eller enda bedre.
Allerede i dag har vi strømmetjenester som Tidal, der en beste lyden har CD-kvalitet. Den klemmes ikke sammen som på DAB. Alle lyddata overføres.
Konklusjon: Lydkvaliteten blir et stadig dårligere argument for DAB – og et enda dårligere argument for FM.
3. DAB og miljøvern
DAB anklages for å være lite miljøvennlig. Argumentene er flere.
For det første – det er miljøsløsing å kaste hundretusenvis av FM-radioer.
Dette argumentet høres holdbart ut når det kommer fra FM-nostalgikerne. DAB-tilhengerne kan innvende at en liten adapter kan kobles til FM-radioen. Da den sikret nytt digitalt liv og reddet fra skroting.
Argumentet høres hulere ut når det kommer fra nettradio-tilhengerne. De skifter gjerne ut smartmobilen årlig eller oftere.
DAB på en chip
For det andre – DAB-radioer bruker mer strøm enn FM-radioer.
Dette argumentet høres også mest holdbart ut fra FM-nostalgikerne. DAB-signalet krever mye mer komplisert og strømkrevende elektronikk enn en FM-radio.
Til sitt forsvar kan DAB-tilhengerne si at DAB-elektronikken blir stadig mindre og mer strømgjerrig.
De første DAB-mottakerne for bil krevet en egen boks i bagasjerommet. Nå får DAB-mottakeren plass inne i en databrikke – «chip».
Den største effektsluket i både FM- og DAB-radioer er nå høyttalerforsterkeren.
Effektslukeren FM
Tryvannstårnet under bygging i 1961. Til høyre står fortsatt det gamle utsiktstårnet av tre. Tryvannstårnet ble i mange år brukt til kringasting av FM og fjernsyn. (Foto: Trarir, CC-BY-SA 3.0 Unported)
Nettradio-tilhengerne har igjen et troverdighetsproblem. En smartmobil er ikke akkurat småspist i strømveien, den heller.
Argumentet om strømforbruk kan også utvides fra mottakeren til hele radio-økosystemet. En FM-sender suget nemlig mye mer effekt enn en DAB-sender – per radiokanal.
Som et eksempel: FM-senderne på Tryvasshøgda over Oslo strålte ut 200 kilowatt fordelt på fem radiokanaler – i gjennomsnitt 40 kilowatt per kanal – som effekten fra 20 kokeplater på fullt.
DAB-senderen på Tryvasshøgda stråler ut 56 kilowatt – fordelt på hele 40 radiokanaler. Hver kanal forbruker altså bare 1,4 kilowatt – under tiendedelen så mye.
Når FM også krever halvannen ganger så mange sendere og omformere som DAB for å dekke Norge, blir miljøregnskapet enda styggere for FM.
Strømslukende nett
Og stort bedre blir det ikke for nettradio. Hvis alle i Norge skal høre nettradio direkte samtidig, må dataserverne spy ut hundretusener identiske datastrømmer med lyd.
Sammenlignet med én rundstrålende DAB-sender som når alle i dekningsområdet blir det oftest energisløsing. Men ikke alltid.
En DAB-sender med få lyttere er like lite grønn som et tog med få passasjerer. Da er det faktisk bedre med privatbil – eller egen datastrøm over nettradio.
Likevel – datasentre forbruker millioner av watt, både for å lage datastrømmen og for å kjøle ned maskinene.
Ifølge en artikkel i avisa The Independent forbruker datasentre rundt tre prosent av verdens strømproduksjon og slipper ut to prosent av drivhusgassene, like mye som hele flybransjen.
Grønne serverparker
Men – til unnsetning kommer datasentre drevet med grønn strøm og naturlig nedkjøling i kalde land – for eksempel på Island eller i Norge.
Innovasjon Norge reklamerer for dette – kom til Norge! Selskapet Lefdal Mine Datacenter har fått blant andre IBM som kunder og fyller en nedlagt olivingruve med dataservere. Her får de ren strøm og naturlig nedkjøling.
Nettradio blir en småtass i slike sammenhenger. Likevel – en ny teknologi kan gjøre nettradio enda grønnere – multicast.
Multicast vil si at bare én datastrøm sendes ut fra serveren. Så blir denne datastrømmen forgrenet utover i nettverket etter behov – som stammen i et tre med mange forgreninger.
Dagens løsning – unicast – ville vært som et monster av et tre – der hver kvist gikk ned til hver sin stamme.
Multicast er ennå ikke standardisert og modent for nettradio. Systemet har foreløpig også begrensninger på grunn av en returkanal fra hver enkelt bruker.
Returkanalen vil være en lukket kanal mellom bruker og kringkaster. Derfor vil den kunne hindre multicast i å være helt åpen for alle, også de uten SIM-kort – slik allmennkringkasting skal være.
På den andre siden – i en presentasjon holdt for kringkastingsunionen EBU i februar 2018 blir tilgang til brukerdata listet opp som én av fordelene ved 5G nettradio fra allmennkringkasterne.
Konklusjon: Miljøvennligheten blir et stadig dårligere argument for DAB – og et enda dårligere argument for FM.
4. DAB og beredskap
Viktig melding – lytt på radio! Tyfonene – eller flyalarmene, som de ofte kalles, gir klar beskjed. NRK har et spesielt ansvar for å gi informasjon fra regjeringen til befolkningen i krisesituasjoner. (Foto: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB))
Fram til nå har konklusjonene hengt tunge og truende over DAB. Men nå skal det lysne litt.
DAB har nemlig egenskaper som kan gjøre den viktig blant annet når nasjonale kriser truer – når sirenene tuter: Viktig melding. Lytt på radio!
Her har sendernettet for DAB stor sikkerhet, ifølge Christian Skottun. Han er leder for sikkerhet og beredskap i Norkring, selskapet som drifter blant annet DAB-senderne.
Med hensyn til teknisk robusthet vurderer vi (…) det norske DAB-nettet til å være bedre enn FM-nettet, sier rapporten.
Sikkerheten i DAB er bygget inn på flere måter.
Reserveveier til DAB-senderne
For det første – DAB-senderne mates gjennom forbindelser i en ringstruktur. Ringstrukturen betyr at hvis en forbindelse ryker, kan signalet gå andre veier, ifølge Skottun.
Senderne mates med signaler direkte og hver for seg, og om en faller ut har det ingen konsekvens for de andre, bekrefter DSB-rapporten.
I FM-nettet er småsenderne avhengige av hovedsenderen de er tilknyttet, og faller den ut, faller også småsenderne ut slik at et stort område kan bli rammet, sier rapporten videre.
Viktige DAB-sendere har opptil fem uavhengige matingsveier, ifølge Skottun.
NRKs spesielle ansvar
For det andre – DAB-nettet har også langt flere sendere med reservestrøm og reservesender, ifølge DSB-rapporten og Skottun.
For det tredje – hvis NRK ikke kan sende fra Marienlyst i Oslo, kan Tyholt i Trondheim ta over. Store deler av DAB-nettet kan også mates via en satellittstasjon i Nittedal, sier rapporten.
For det fjerde – i DAB kan senderne overlappe og forsterke hverandre istedenfor å forstyrre hverandre, som på FM.
– Det har liten konsekvens hvis en sender er ute, sier Skottun til forskning.no.
(…) grunnet betydelig dekningsoverlapp mellom sendere vil få bli berørt, bekrefter DSB-rapporten.
Tidssignal fra DAB
GPS-satellitt i bane 20 180 kilometer over jorda. DAB kan fungere som reserve for de samfunnskritiske tidssignalene fra GPS. (Illustrasjon: NASA)
For det femte – DAB kan få betydning som reserve for utsending av nøyaktige tidssignaler. Vanligvis sendes de ut med satellittnavigasjonssystemer som amerikanske GPS, russiske Glonass og etter hvert europeiske Galileo og kinesiske Beidou.
Men hva hvis disse systemene faller på grunn av forstyrrelser fra solstormer eller sabotasje? Tidssignalene er samfunnskritiske, sier den norske offentlige utredningen Digital sårbarhet – sikkert samfunn fra 2015.
Nødetatene, finansnæringen og styringen av kraftnettene er avhengige av disse tidssignalene, sier utredningen. Den foreslår det digitale bakkenettet – der DAB er en del – som én av flere reserveløsninger.
Nysgjerrig på hvordan GPS egentlig virker? Les mer her!
DAB-hacking fra piratsender
For det sjette – DAB kan ikke hackes i kyberkrigføring. Eller – kan den?
Det britiske sikkerhetsfirmaet NCC Group gjorde i 2015 forsøk med sendinger mot en bil fra en falsk, mobil DAB-sender som kringkastet BBC Radio 4.
Fra denne falske senderen klarte de å bryte seg inn i bilens underholdningssystem. En angriper kunne også ta kontroll over bremser og styring, ifølge en artikkel fra BBC.
DSB-rapporten nevner dette forsøket og skriver at enheter i DAB-nettverket kan være sårbare for hackerangrep.
Liten nytte
Her er det likevel viktig å skille mellom angrep mot enkeltmottakere fra falske sendere og angrep mot selve senderne. Det finnes enklere måter å sette en bil ut av spill på enn å hacke DAB-mottakeren – for eksempel spikermatter.
Hvilken nytte en aktør skulle ha gjennomføre slike handlinger i stort omfang er imidlertid vanskeligere å se, sier da også DSB-rapporten.
Hacking av senderne
Skulle fiendtlige makter derimot ta over selve senderne, ville det være mye mer alvorlig. Da kan regjeringen miste en viktig informasjonskanal. Er det mulig? Nei, ifølge Skottun.
– Matenettet er et autonomt nett og du kan ikke aksessere det fra Internett, skriver han i en e-post til forskning.no.
DSB-rapporten holder likevel spørsmålet åpent.
Hvorvidt det er mulig å hacke, på ulike måter manipulere signalene eller foreta digital sabotasje mot DAB-sendinger er mangelfullt utredet. Vi anbefaler at dette utredes nærmere, sier den.
To trinns nettrakett for sikkerhet
Tross denne lille usikkerheten rundt hacking og DAB – er ikke risikoen mye større på det åpne internettet – der nettradioen er?
Her kan NOU 2015:13 Digital sårbarhet – sikkert samfunn gi noen svar.
Sikkerheten på internett er som en totrinns rakett. I første trinn er maskinvaren – datamaskinene og nettverket som kobler dem sammen.
Kjernenettet
Grunnstrukturen i Norges internett, telefoni og nødnett er det som kalles kjernenettet. Det finnes to kjernenett. Ett er driftet av Telenor.
Det andre driftes av fibernettleverandøren Broadnet, som har sitt utspring blant annet i det tidligere selskapet BaneTele, som forsynte jernbanen med optiske fibre.
Deler av disse to kjernenettene går i samme traséer, sier NOU 2015:13. De er altså ikke helt uavhengige.
Likevel – kjernenettet er bygd med høy grad av robusthet, slår utredningen fast. Telenors kjernenett har to parallelle adskilte nett. Deler av nettet har også ringstruktur, ifølge utredningen.
Det er godt nytt for både nettradio og DAB. DAB bruker også dette kjernenettet som en av sine sendermatninger.
Oppbygningen av bredbåndsnettet. Kjernenettene og regionalnettene har ringstruktur, slik at én brutt forbindelse kan erstattes av en annen. (Figur: Arnfinn Christensen, forskning.no, basert på figur av Oslo Economics)
Anbefaler flere kjernenett
Selv om kjernenettene stort sett er robuste, anbefaler utredningen at (…) minst én tilleggsaktør har et landsdekkende kjernenett som er på samme nivå som Telenors med hensyn til dekning, kapasitet, fremføringsdiversitet, redundans og uavhengighet.
Et ekstra kjernenett vil gi bedre sikkerhet ved svikt. Det vil også gi større kapasitet.
Det siste er viktig, fordi internett – særlig mobile nettverk – kan bli overbelastet i krisesituasjoner, da alle vil kontakte sine nærmeste samtidig.
Dermed kan det hende at viktige meldinger fra myndighetene ikke kommer fram.
Trinn to i internettets sikkerhetsrakett er adskillig mer usikkert – og i stor utvikling. Der finner vi all programvaren – fra den som direkte styrer kritisk maskinvare til det som kalles logiske nettverk eller Network Slicing.
Slike nettverk er frikoblet fra den fysiske strukturen. Den lever sitt virtuelle liv i en globalisert virkelighet der nasjonale myndigheter har problemer med å få kontroll.
Dermed kan de – sier utredningen – gi (…) nye sårbarheter knyttet til både utilsiktede hendelser som programvarefeil og konfigurasjonsfeil og tilsiktede hendelser som IKT-angrep.
Ett eksempel på slik sårbarhet fikk vi under Broadnet-skandalen i februar 2018, som meldt i NRK.
– Kjernenettleverandøren Broadnet hadde gitt IT-arbeidere i India tilgang som muliggjorde å stenge telelinjer som benyttes i det norske nødnettet, skriver Tor Helge Lyngstøl fra DSB i en e-post til forskning.no.
Alternativer til DAB
Hvis annet trinn av sikkerhetsraketten til internett er såpass ustyrlig, lever også nettradioen farlig i krisetider.
På den andre siden – hvor viktig er radio – DAB eller nettradio – for beredskapen?
Tross den tidligere nevnte forskriften for NRKs oppgaver i krig og kriser – DSB ser mot nye løsninger for å informere befolkningen.
– Det kan stilles spørsmål ved om lytterskaren på DAB er stor nok, og om fremtidige løsninger bør være toveis, skriver Lyngstøl.
– Mobilnettene er det naturlige valg
Lyngstøl har blant annet hatt ansvaret for utbyggingen av det nye nødnettet for politi, brannvesen og helsevesen i Norge.
– Det vil kunne hevdes at tjenester basert på mobilnettene er det naturlige valg i det videre. Stort sett alle i alle land har mobiltelefon, og mobiltelefon er godt standardisert, skriver Lyngstøl.
Nødnettet er livsviktig for kommunikasjon mellom nødetatene. Her fra en øvelse på Sjursøya i Oslo i 2015. (Foto: Fredrik Naumann/Felix Features/Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap)
Nødnett i kommersielle mobilnett
Direktør i DSB Cecilie Daae er heller ikke redd for å bruke det kommersielle bredbåndsnettet til et framtidig utvidet nødnett.
Dagens nødnett kan nemlig bare brukes til tale og korte datameldinger, blant annet for å overføre posisjoner og aktivere tyfoner – populært kalt flyalarmer.
– Tenk deg et robust, sikret system der brannmannskaper, politi og helsepersonell i tillegg kan utveksle video som et supplement til tale, skriver Daae i et innlegg i Dagsavisen 15. mai 2018.
– Neste generasjon nødnett vil her hvile på det som er implementert i de kommersielle nettene, bekrefter Lyngstøl.
En slik løsning er blant annet valgt i Storbritannia, ifølge Daae.
– Dette vil trolig være den rimeligste løsningen sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv, men spørsmålet er om det er mulig å ivareta kravene til sikkerhet og robusthet, skriver hun i Dagsavisen.
Lyngstøl opplyser også at et slikt separat statlig nett kan være virtuelt – altså ikke fysisk, men bruke tidligere nevnte Network Slicing med kryptering.
Et slikt nettverk vil være godt beskyttet mot angrep fra internett, ifølge Lyngstøl. Det som er bra nok for nødetatenes nødnett, burde også være bra nok for informasjon til befolkningen i krisetider.
Radio – via DAB eller nett – blir ikke nødvendigvis den foretrukne beredskapskanalen i framtida, hvis slike planer blir virkelighet.
Ikke alle egg i en kurv
Det hevdes iblant at «alt» kan løftes over i mobilnettene, også dagens kringkastingstjenester, skriver Lyngstøl.
– En slik utvikling skal ikke utelukkes, men det ligger nok et stykke fram i tid, fortsetter han.
– Om mobilnettene skal bære alt, må de gjøres mer robuste og ha høyere tilgjengelighet. Samtidig må sikkerheten styrkes, skriver Lyngstøl.
På den andre siden – både radio og mobilnett er sikrere enn bare mobilnett.
– Det kan stilles spørsmål ved om det sett i et beredskapsperspektiv er riktig å avvikle rene kringkastingssystemer og i tillegg “legge alle egg i samme kurv”, skriver Lyngstøl.
DSB-rapporten forsvarer også denne tankegangen. Jo flere ulike kanaler, desto større sikkerhet. Vi kan trenge både DAB, nettradio og internett.
Om, eller når, den tiden kommer at all radio sendes over internett utløses en ny diskusjon mht. radio som beredskapskanal. Vi vurderer det per i dag som en styrke at digitalradio sendes over tre ulike [kanaler], sier rapporten.
DAB og NATO
Fra NATO-øvelsen Joint Viking ombord på KV Harstad i 2017. (Foto: Christina Gjertsen/Forsvaret)
Ifølge artikkelen bruker NATO-styrker på øvelse i Norge samme frekvenser som DAB. I en krisesituasjon ville forstyrrelser av DAB-sendingene kunne bli kritisk, hvis dette stemmer.
– Fremstillingen av at dette er som “en krig” slik Aftenposten gjør, er feil, skriver John-Eivind Velure i en e-post til forskning.no.
Velure er avdelingsdirektør i Spektrumavdelingen i Nkom, altså den avdelingen som arbeider med fordeling av radiofrekvenser.
– Det finnes faste prosedyrer for deling og tildeling av frekvenser mellom militære og sivile brukere. Ingen brukere kan ta i bruk frekvenser uten tillatelse fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, skriver Velure videre.
– Bruken av frekvenser til DAB i Europa og Norge er også regulert i internasjonale avtaler som er signert av mer enn 30 land. (…) NATOs systemer skal ta hensyn til dette, fortsetter han.
– Deling av frekvensbruk mellom militære og sivile brukere er vanlig, også for andre områder enn DAB-frekvensene, skriver Velure. Dette er altså ikke et særegent DAB-problem, i den utstrekning det er et problem.
Konklusjon: DAB gir god beredskap for krise og krig, men myndighetene ser i økende grad også mot mobilnettene.
Nye kanaler og formater
Hittil har vi sett DAB med brillene – og høreapparatene – til lytterne. Hva så med de som leverer innholdet – kringkastingsselskapene?
NRK og andre kringkastingsselskaper i Norge har lenge levert nettradio, podkaster og nett-TV i stor stil – parallelt med DAB og digitalt fjernsyn.
Nettradio erstatter DAB i NRK-forsøk
Nå starter NRK også forsøk med mobilt nett-TV som erstatning for vanlige TV-sendinger – i tynt befolkede områder.
I disse områdene koster det 240 ganger mer å forsyne hver husstand med TV i forhold til mer sentrale strøk.
De 0,26 prosent seerne sluker faktisk en tredjedel av det totale senderbudsjettet til NRK på 121 millioner kroner.
Dette fortalte NRKs rådgiver for digitalradio Gunnar Garfors på et seminar om framtidas mobilnett 5G.
Bare for spredte bosettinger
Han leder forsøkene med mobilt nett-TV i det lille tettstedet Selje i Sogn og Fjordane. Storebror BBC, Nokia, sendeselskapet Norkring og andre er med på forsøkene, som også følges av Medietilsynet og Nkom, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.
Garfors understreker at forsøkene bare gjelder disse spredte bosettingene, som i dag trenger hele 552 sendere for å få TV i stua.
Hva så med DAB?
– Å slukke DAB er ikke en aktuell problemstilling, sier han til forskning.no. Garfors legger også stor vekt på beredskapstanken – med DAB som én av flere kanaler ut til folket.
– Det er ikke gitt at vi skal legge alle eggene i én kurv, sier han også.
Fra NRKs forsøk med TV over mobile nettverk i Sogn og Fjordane. (Foto: Gunnar Garfors/NRK)
5G interessant for kringkasterne
På den andre siden – han åpner i alle fall for å stille spørsmålet – er det kommersielt realistisk å erstatte eller supplere TV-senderne med TV over mobilnett i samarbeid med mobile nettverkseiere?
Det samme gjør NRKs europeiske moderorganisasjon EBU i en sjelden offentliggjøring av et internt notat om den nye mobilstandarden 5G og allmennkringkasting.
EBU og dets medlemmer støtter utviklingen av 5G, som sees som en mulighet for nye tjenester og nye forretningsmodeller, sier notatet.
Må være åpen
Mye er avhengig av hvordan 5G videre utvikles. Standarden er ennå ikke helt klar. For allmennkringkastere som NRK er det viktig at radio og TV over nett ikke skal kreve SIM-kort som låser brukeren til én bestemt operatør.
For kringkastingsbruk kan det også bli viktig at 5G-mobilnettet ikke bare skal operere fra et tett nettverk av små basestasjoner.
Løsenordet er det som kalles «high tower high power» – altså basestasjoner som ligner mer på dagens radio- og TV-senderne på fjelltopper med høy effekt.
Tar fra kringkasting og gir til mobilnett
Slike basestasjoner kan også utnytte lavere radiofrekvenser enn dagens mobilnett. I hele Europa vil frekvenser rundt 700 MHz – som tidligere var forbeholdt blant annet TV-sendinger – bli reservert for mobilt bredbånd fra 2019.
Dette får også følger for det digitale sendernettet for TV i Norge. Fram til nå har det kunnet bruke dette 700MHz-båndet.
– Vi må gå ned fra fem signalpakker til fire. Øverste del av frekvensbåndet forsvinner, sa Trude Malterud fra Norges televisjon (NTV) på seminaret om 5G. NTV drifter og bygger ut det digitale bakkenettet for TV.
– Frigjøringen er krevende. Alle senderne i basisnettet og skyggenettet blir berørt på en eller annen måte, fortsatte hun.
Ideologisk kollisjon
Ledige frekvenser er mangelvare. At mobilt bredbånd nå har altså spist seg inn på frekvensene til kringkasting, kan være et uttrykk for en maktforskyvning mellom to teknologier, to forretningsmodeller og to måter å tenke media på.
– Med dette forslaget viser vi at vi kan ha begge deler – en levende audiovisuell sektor [les: TV og radio] så vel som spekteret vi trenger for 5 G, sier et kommisjonsmedlem i pressemeldingen.
TV er lokomotivet
Eksperimentene med kringkasting over 4G og 5G mobilnett dreier seg først og fremst om TV. TV – med sin høyere båndbredde – er på mange måter lokomotivet i den nye utviklingen fra tradisjonell kringkasting mot mobilt bredbånd.
Selv om resultatet viste at mobil-TV ikke gav like bra dekning som kringkastings-TV, særlig innendørs, ga kombinasjonen av «high tower high power» og tradisjonelle basestasjoner et bra resultat.
Utfylle, ikke erstatte
Likevel – artikkelen om eksperimentet har mindre tro på at mobil-TV skal smelte sammen med kringkastings-TV.
Få elementer ser ut til å drive konvergensen så langt, sier artikkelen.
Heller ikke EBU-notatet ser for seg at mobilnett skal erstatte kringkasting.
I overskuelig framtid vil ikke 5G være en erstatning for andre distribusjons-systemer, sier notatet.
VR og videobloggere
Kan det komme av at EBU er en union av tradisjonelle lineære kringkastere, mens nettradio i form av podkaster og nett-TV er i ferd med å gjennomgå en like stor revolusjon i innhold – på godt og vondt – som mobilnettet med den nye 5G-standarden?
– Opp mot 70 prosent av trafikken i mobilnettene kommer fra video i dag. Det er mer bruk av direktesendt video, sa Eivind Mikkelsen fra mobilgiganten Huawei på seminaret om 5G.
– Kanaler som Twitter Periscope og Facebook Live brukes av bloggere som går rundt med kamera og strømmer sin egen hverdag 24:7 med et stort antall følgere, sa Mikkelsen.
Også VR – virtuell virkelighet – vil bli viktig. VR har enda høyere krav til overføringshastighet, med 360 graders bildefelt i høy oppløsning.
– Grunnen til å snakke om VR og 5G i samme setning er at hvis man kan kutte kabelen til VR-brillene, så får man en langt bedre brukeropplevelse, sa han.
Nye kanaler og formater
DAB – og digitalt TV – er plattformer for tradisjonell kringkasting fra én innholdsleverandør til mange lyttere og seere.
Rundt denne tradisjonen eksploderer mediebruken i nye kanaler og formater der mange er produsenter og mange er konsumenter.
Sverige trykker på pauseknappen
Sverige har da også bestemt seg for å stanse overgangen til DAB. Begrunnelsen er utviklingen av nettradio – og internett generelt, formulert slik i en rapport fra Riksrevisionen i 2015:
Utredningarna om en övergång till digitalradio har inte nog grundligt värderat hur framtiden kan se ut. Enligt teknikexperter kommer internetbaserad teknik att dominera utvecklingen och olika tekniker kommer att smälta samman.
DAB+-tekniken omfattas inte av denna utveckling, eftersom det är ett separat system som endast kan användas för att sända radio, enkla bilder och textmeddelanden.
Konklusjon: Utviklingen av mediekanaler og formater på nett er kanskje kringkastingens største utfordring – og dermed også DABs største utfordring.
