Tyske forskere har funnet fragmenter fra tre steinalderkranier som forteller historien om en mystisk «kranie-kult». Kraniene har antagelig hengt i templer i Göbekli Tepe, som vi ser på bildet. Stedet ble trolig brukt til religiøse ritualer, kanskje en slags overgangsritualer i forbindelse med døden, midtsommer eller midtvinter, forteller forsker Rune Iversen.

Steinalderfolk dyrket mystisk hodeskalle-kult

Hull og dype snittspor. Det er det forskere har funnet på tre kranier fra den tyrkiske steinalderutgravingen Göbekli Tepe. Funnet er helt unikt, og forskerne mistenker at tidlige steinalderfolk dyrket en hittil ukjent form for mystisk kranie-kult.

10.7 2017 04:00

I det sørøstlige Tyrkia finnes en helt spesielt arkeologisk utgraving.

Ved Göbekli Tepe, som stedet heter, utførte tidlige steinalderfolk religiøse ritualer for mer enn 11 000 år siden. Nå har tyske forskere nettopp oppdaget et hittil ukjent ritual som involverer hodeskaller.

Forskerne bak studien, som er publisert i tidsskriftet Science Advances, har funnet hull og dype snittspor laget med verktøy i tre kraniefragmenter.

Funnet tyder på at tidlige steinalderfolk har deltatt i en hittil ukjent «kranie-kult», forteller hovedforfatteren av studien, Julia Gresky fra Deutsches Archäologisches Institut i Berlin.

– Vi var veldig overrasket over funnene, selv om vi allerede kjenner til kulter i dette området der folk har malt på kranier. Da jeg startet med undersøkelsene, tenkte jeg derfor at det kanskje ville være spor av denne typiske kulten. Men så fant vi disse snittsporene, og det er helt spesielt. Jeg har aldri sett noe lignende før. Vi har sett på det som er funnet i dette området tidligere, og det er ikke beskrevet noe lignende. Dette er virkelig unikt, sier hun.

Kranier har hengt til utstilling

Snittsporene og hullene i kraniene tyder på at kraniene har hengt til utstilling, forteller Rune Iversen, som er forsker ved Saxo-instituttet ved Københavns Universitet. Han roser den nye studien.

– Denne kranie-kulten er ikke noe vi har sett før. Et av kraniene har en gjennomboring i toppen, så ideen er at de har hengt, og så snorer bundet dem sammen. Det er utrolig interessant, for det gir helt klart nye fasetter i hvordan man har forholdt seg til menneskelige levninger i denne overgangen fra jeger-sanker-samfunn til bondesteinalder, sier Iversen, som har lest den nye studien, men ikke selv deltatt i arbeidet.

Kraniene tilhørte personer som allerede var døde da de ble fjernet fra kroppen. Det vet forskerne fordi kraniene ikke har begynt å vokse sammen, noe de ville ha gjort hvis skadene ble utført på levende mennesker.


Her ser vi en illustrasjon av hvor de tre kraniene har blitt snittet og boret i. Snittsporene har angivelig blitt bruk til snorer som skulle holde kraniet samlet. (Illustrasjon: Julia Gresky, Juliane Haelm, DAI.)

Stor ære eller ydmykelse å bli stilt ut

Det er vanskelig å si hva formålet var med å henge kraniene opp til utstilling i Göbekli Tepe, men i studien peker forskerne på at det har vært helt spesielle personer som ble hengt til skue etter døden.

– De modifiserte kraniene, kanskje fordi de var forfedre som skulle æres, eller kanskje var de fiender som ble stilt ut som en slags trofé. Denne kulten ser altså ut til å ha hatt spesiell betydning for de folkene som bodde der, og det er veldig interessant å finne ut hva de gjorde i denne monumentale bygningen, sier hovedforfatter Julia Gresky.

Rune Iversen tror mest på den første teorien.

– Jeg tror det er dyrking av forfedre eller en religion der de gode kreftene fra forfedrene har blitt bevart, eller ledende figurer innen slekten har fått et etterliv. Jeg tror det har vært noen få personer som har fått den æren, og man har kanskje forestilt seg at den personen har «levd videre» eller vært hos stammen fortsatt i kraft av en ånd, sier han.

– Det blir selvfølgelig litt spekulativt hvilke religiøse årsaker som ligger bak, men det er ikke noe som tyder på at det har vært en fiendtlig handling. Man har rett og slett bare sett døden og overgangen på en helt annen måte, der levningene etter de døde har vært en mye større del av de levendes verden enn i dag, der vi har et veldig skarpt skille.

Dødes knokler hadde et etterliv

Kraniene kan dateres til mellom 9600 til 8000 år fvt., og det innebærer at de kanskje tilhørte mennesker som levde ved overgangen mellom jeger-sanker-samfunn til den yngre steinalderen, også kalt bondesteinalderen.

Og selv om det i dag kanskje kan virke morbid å ha menneskekranier hengende, var det antagelig ikke det spor merkelig blant steinalderfolket, forteller Rune Iversen, som selv forsker i på denne perioden:

– Det er veldig fremmed for vår kultur og tenkemåte i dag, men det var faktisk vanlige at et skjelett eller et individ hadde et etterliv, der vi i dag ville si at personen er død, begravet, og så ferdig med det. Det var det ikke på denne tiden. Da hadde knoklene et etterliv. Man ser også i samme periode at det var begravelser av individer under gulvene inne i husene, i motsetning til egne gravplasser. Ting var mye mer smeltet sammen den gangen.

Forfedre skulle kanskje gjøre åkre fruktbare

Ifølge Rune Iversen sier funnet også mye om overgangen fra jeger-sanker-samfunn til bondesteinalder.

I den perioden begynte folk nemlig å bosette seg i større grupper og dyrke jorden i stedet for å reise rundt og jakte på dyr. Dermed var de avhengige av at jorden ga igjen, og ritualet kan derfor også ha blitt utført i håp om en god avling eller for å markere territoriet sitt.

– Man ser i perioden at det er fokus på ofre, fruktbarhet og solen. Det er den som gir liv til kornet. Tidligere tilba folk kanskje dyrenes ånd, mens fokus nå blir rettet et annet sted. Kanskje har forfedrene spilt en veldig viktig rolle i forhold til å få solen til å stå opp og kornet til å gro. Det kan også være at de har legitimert at man hørte til et bestemt område, sier han.

Dermed forteller funnet noe interessant om en periode der kolossale omveltninger preget menneskets tilværelse, mener Iversen.

– Vi kan bruke det til å få en økt forståelse av dette veldig komplekse samfunnet. Det skjer en form for rituell eksplosjon der vi for eksempel begynner å se store tempelbygninger, og det er en kolossal omveltning for hele den menneskelige sivilisasjonen. Dette er enda en brikke i å forstå det veldig komplekse bildet.

Referanse:

Julia Gresky m.fl: «Modified human crania from Göbekli Tepe provite evidence for a new form of Neolithic skull cult», Science Advances 2017, doi: 10.1126/sciadv. 1700564. Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Historien kort

Tyske forskere har oppdaget en hittil ukjent form for kranie-kult ved den arkeologiske utgravingen Göbekli Tepe i Tyrkia.

Kraniene har antagelig blitt hengt opp til offentlig skue.

Forskerne er ikke sikre på hva formålet har vært, men det kan ha vært å ydmyke fiender eller gjør ære på forfedre.

Upresis datering

De tre kraniene i studien er datert til mellom 9600 og 8000 år fvt.

Det store spennet skyldes at det ikke er mulig å gjennomføre karbon-14-datering siden kollagenet i knoklene, som brukes til den mer presise dateringen, er for dårlig bevart.

Derfor har forskerne datert kraniene ut fra den perioden som Göbekli Tepe ble brukt.