Dette visste du neppe at du lurte på: Er Tors hammer i det hele tatt en hammer? Et bittelite funn gir svaret.
CharlottePrice Perssonjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
De omkring 1000 kjente torshammerne fra vikingtiden er funnet i Skandinavia, i Storbritannia, i Russland og i de baltiske landene. Hammeren fra Købelev er den første som er funnet med runeskrift. Dette er den nyfunne hammeramuletten, som er omkring 2,5 centimeter høy. (Foto: Nationalmuseet i Danmark)
Skaftet på Tors hammer er ganske kort. Og hammere har sjelden symmetriske hoder. Det har fått skeptikere til å sette spørsmålstegn ved om den egentlig er en hammer.
«Dette er en hammer»
Men det er den altså.
Det er blitt klart etter at en amatørarkeolog har funnet det eneste kjente eksemplaret av en torshammer med runeskrift. Runene slår tydelig fast at hammeren virkelig er en hammer.
– Det står: «Hmar x is», som betyr: «Dette er en hammer», sier runeforsker Lisbeth Imer fra Nationalmuseet i Danmark i en pressemelding. Hun betegner funnet som «enestående».
Det finnes omtrent 1000 amuletter formet som torshammere. Den som nå er funnet, den eneste med inskripsjoner, ble funnet ved Købelev på Lolland; en av Danmarks sørligste øyer. Amuletten stammer fra 900-tallet.
– Nå har vi fått dokumentert at de faktisk forestiller hammere, sier arkeolog Peter Pentz fra Nationalmuseet.
For førsteamanuensis Annette Lassen fra Nordisk Forskningsinstitut ved Københavns universitet er det ingen tvil om at det er et eksepsjonelt funn:
– Det er ikke ofte at man får høre en autentisk stemme fra den tiden da man fortsatt trodde på de nordiske gudene. De aller fleste kildene – og stort sett alle skriftlige kilder – stammer fra kristen tid. Derfor må vi være skeptiske til det de forteller om den hedenske troen. Det trenger man ikke i dette tilfellet, sier hun til Videnskab.dk.
Man har glemt eller utelatt den første vokalen i ordet hammer, mens det lille krysset er et skilletegn mellom ord, forteller runeforsker Lisbeth Imer. Hun forklarer at det er snakk om helt normale runer, men s-runen er speilvendt. Det ser ikke ut til å være en veldig erfaren runerister som står bak, siden vedkommende har glemt den første vokalen i ordet hammer.
Den lille amuletten på bare 2,5 centimeter er funnet av en amatørarkeolog ved hjelp av en metalldetektor. Det begeistrer Bjarne Henning Nielsen, arkeolog ved Vesthimmerlands Museum, som selv har vært med på å gjøre flere storslåtte funn fra vikingtiden.
– Det er egentlig ganske utrolig at museene, i samarbeid med detektorfolket, nå får tegnet et utvidet bilde av vikingtidens samfunn, sier han.
Det kommer nemlig tusenvis av gjenstander fra detektorplassene, forklarer han. Både de oppsiktsvekkende og de mindre oppsiktsvekkende blant disse funnene forteller om vikingsamfunnet.
– Rune-hammeren er et herlig eksempel på mangfoldet i vikingtiden, som var en av de viktigste brytningstidene i Europas historie, mener Nielsen.
Å kalle det nye funnet for en sensasjon, er kanskje å gå litt langt, mener professor Jens Peter Schjødt fra Institut for Kultur og Samfund ved Aarhus Universitet.
En liten sensasjon går han imidlertid med på å kalle det:
– De fleste har regnet med at vi har å gjøre med hammere, men det er bra å få det bekreftet. Og det er selvfølgelig en sensasjon i den forstand at vi ikke har hatt hammere med runer før, sier han.
Her forteller runeforsker Lisbeth Imer fra Nationalmuseet om det nye funnet.
