Det begynte med at nagler ble funnet med metalldetektor på et jorde på Jarlsberg hovedgård ved Tønsberg i 2018.

Undersøkelser med georadar bekreftet at det en gang var en gravhaug her. 

To ukers graving i sommer skulle finne svar på hva som skjulte seg under jorda. 

Umiddelbart etter utgravingen var Christian Løchsen Rødsrud forsiktig i uttalelsene. Utgravingslederen sa til NRK at det en gang lå en båt eller et skip her.

Etter å ha satt seg ned med materialet som ble gravd opp, er han derimot sikker:

– Vi har funnet et sted for en skipsgrav til, sier arkeologen.

Skipet er pløyd i stykker, og naglene ligger spredt. Men Rødsrud er slett ikke misfornøyd av den grunn.

– Vi kan nå si sikkert at ja, her ligger restene av et vikingskip. Dette er et nytt sted på kartet som var et sentralt sted i vikingtiden.

Store nagler = stort skip

Det er naglene som avslører hva slags skip det er snakk om.

– Størrelsen på naglene viser oss at det er snakk om et stort skip. De har likheter med naglene fra Gokstad og Oseberg, så vi er ikke i tvil om det, sier Rødsrud.

Resultatet av to ukers graving var rundt 70 nagler. Dimensjonene tilsier at de ble brukt til å holde sammen tykke bordganger på opptil 2,5 centimeter.

– Da er vi oppe i vikingskipsstørrelse, sier Rødsrud, som også var utgravingsleder da Gjellestadskipet ble gravd ut for noen år siden – den første utgravingen av et vikingskip i Norge på 100 år.

Fant også hestebrodder

Men etter en nærmere titt viste det seg at to av naglene i stedet var hestebrodder.

– Det er interessant, da er vi inne på gravgodset. Skipet og hesten går igjen i vikingtidens gravskikk og mytologi og er et typisk fenomen man ville tenkt på i en skipsgrav.

Når det gjøres metallsøk på plassen, piper det overalt, forteller Rødsrud. De plukker opp signaler fra hundrevis eller kanskje tusenvis av nagler i bakken, rester av et over tusen år gammelt, gjennompløyd vikingskip.

– At vi fant hestebrodder i materialet, tyder på at resten av gravgodset også ligger i åkeren, sier Rødsrud.

– For hvert år plogen føres over jordet, så vil det ytterligere både skade gravminnene og det lille som var igjen av bunnen på en gravhaug. Gjenstandsmaterialet som ligger i pløyelaget, får juling av plogen hvert år.

Arkeologene må nå finne ut om det har en verdi å prøve å samle inn mer fra dette jordet.

– Det kunne ha vært gøy å finne ut litt mer om den som ble gravlagt her.

Graven til en vikingkonge?

En teori er at dette kan ha vært graven til vikingkongen Bjørn Farmann – sønn av Harald Hårfagre. Ifølge Snorres sagaer ble han drept her på Sem kongsgård, av broren sin Eirik Blodøks.

For hundre år siden, i 1917-1918, ble det gravd i en annen gravhaug her i nærheten, en som kalles for Farmannshaugen.

– Den gamle arkeologen A.W. Brøgger var helt overbevist om at han skulle finne et skip her, forteller Rødsrud.

– Dette var i etterdønningene av funnet av Gokstad og Oseberg, så det var godt innenfor manns minne hvordan det var å finne et vikingskip.

Men Brøgger fant bare noen spader og en båre.

– Så skulle det altså gå 100 år før det kom noen håndfaste bevis for at dette med en skipsgrav ikke var helt fjernt. Han lette bare i feil haug.

En viktig plass under vikingtiden

Det viktigste årets utgraving på Jarlsberg viser, er at denne plassen var viktig under vikingtiden, ifølge Rødsrud. 

– Det ligger i et fantastisk spennende kulturlandskap, selv om skipet har blitt utsatt for et ublidt møte med plogen.

På flere av de skogkledde åskammene rundt Jarlsberg hovedgård er det både større og mindre bevarte båtgraver.

– Alt peker mot at de ligger og sirkler rundt det som kanskje har vært plommen i egget her. Dette landskapet her, med alle disse båtgravfeltene, er noe som er litt ukjent og som gjerne kan løftes frem og forskes mer på, sier Rødsrud.

Vi kommer til å finne flere

Arkeolog Geir Grønnesby, som ikke var involvert i Jarlsberg-utgravingen, er ikke overrasket over funnet av enda et vikingskip.

– Det er ikke noen bombe at de bekrefter at det var et vikingskip der. Med ny teknologi og fornyet interesse, så vil vi finne flere fremover, sier arkeologen fra NTNU.

Selv var han prosjektleder for undersøkelsene rundt Herlaugshaugen i Trøndelag, som bekreftet at også her lå det en gang et skip i en grav. Igjen var det funn av nagler som utløste videre undersøkelser.

Skipet var på størrelse med vikingskipene, men viste seg å stamme fra rundt år 700, altså fra det man kaller merovingertid.

I fjor slapp arkeologer ved Universitetet i Stavanger nyheten om at de hadde funnet et nytt vikingskip med hjelp av georadar på Karmøy.

Det første nye funnet av et vikingskip var Gjellestadskipet ved Halden, som ble avdekket med georadar i 2018. Skipet ble gravd ut i 2020-2021.

LES OGSÅ

Steinrøysen oppi Osebergskipet forundrer arkeologene

Var Osebergvogna kjørbar? Nye metoder avslører stadig mer om Norges eldste kjøretøy