For 5.000 år siden ble en mann i 30- eller 40-årene slått i hjel med en treklubbe i det som i dag er Danmark. Hodet hans ble truffet av minst åtte slag, før kroppen ble begravet i en myr.

I 1915 ble restene av det ødelagte kraniet hans og noen knokler funnet i Vittrup, nord i Danmark. Derav navnet Vittrupmannen. Nå har forskere studert livet hans i detalj.

I en stor dansk studie av arvemateriale fra rundt 100 steinaldermennesker fra Norden, skilte nemlig Vittrupmannen seg ut med en helt annen genetisk profil enn majoriteten.

Nå vet forskerne hvorfor: Han var ikke fra Danmark. Han var mest sannsynlig fra Nord-Norge, skriver forskning.se i en pressemelding.

Det er i tennene det sitter

Det er særlig i mannens tenner at arkeologene har funnet svar. Maten du spiser og vannet du drikker, lager nemlig spor i tennene dine i form av grunnstoffer – isotoper – som forskerne kan analysere tusenvis av år senere.

I sin nye, detaljerte studie har danske og svenske arkeologer analysert over 5.000 år gammel tannstein. De har også målt isotoper i tennene og i kraniebeinet.

De har funnet ut at mannen har vokst opp i et kaldere klima, lenger nord enn Danmark. Han må dessuten ha vokst opp langs kysten, fordi maten han spiste som barn, var sel, hval og fisk.

Mot slutten av tenårene, forskerne anslår at han var rundt 18-19 år, begynte mannen å spise noe helt annet: Mat fra dansk jordbruk.

Han har altså beveget seg fra det nordlige Norge, eller Sverige, til Jylland i Danmark.

Ifølge studien så mannen også litt annerledes ut enn den danske befolkningen på den tiden. Han var mørkere i huden enn de lokale bøndene.

– Vittrupmannen er en migrant – den eldste kjente førstegenerasjonsinnvandrer i Danmark og omegn, sier en av arkeologene bak studien, Anders Fischer, til videnskap.dk.

– Så vidt vi vet, er det første gang forskere har vært i stand til å kartlegge en nord-europeisk persons livshistorie i så stor detalj og i så fjern fortid, sier han.

Tror han kom over vannet

Birgitte Skar er arkeolog ved NTNU, med ansvar for humanosteologisk samling ved Vitenskapsmuseet i Trondheim. Hun er ikke involvert i studien av Vittrupmannen, men følger nøye med på arbeidet til den svensk-danske forskergruppen.

I 2018 publiserte Skar en av de første DNA-analysene av steinaldermennesker i Skandinavia. Skar og kollegaene fant ut at folk migrerte fra de russiske stepper i øst over Nordkalotten allerede for 10.300 år siden. Det var bare rundt 1.200 år etter at de første pionerene kom til Norge sørfra.

– Fra da av var vi en blandet forsamling, sier Skar.

Den dansk-svenske studien er svært detaljert og solid, ifølge Skar. Men hun er ikke sikker på at Vittrupmannen kom så langt nordfra.

– Jeg tenker at Vittrupmannen kan ha levd på den norske vestkysten noe lenger sør, han har ikke nødvendigvis padlet helt fra polarsirkelen, sier arkeologen.

For hun tenker seg at han kom via vannet.

– Det er absolutt den kjappeste veien å komme sørover.

Tatt til fange eller tatt av stormen?

Hvordan og hvorfor Vittrupmannen forflyttet seg, er det ikke mulig å vite sikkert. Den nye artikkelen fremsetter litt ulike hypoteser for hvordan Vittrupmannen havnet i Danmark.

Kanskje kom han med pelshandlere nordfra. Kanskje var han involvert i transport av varer mellom Danmark og Norge. Det finnes flere arkeologiske bevis på kontakt mellom Danmark og Norge i steinalderen. Blant dem er flintøkser fra Danmark som har funnet veien helt opp til polarsirkelen i Norge og norske gjenstander som har havnet i Danmark.

Forskerne foreslår også at han kan ha blitt tatt til fange som slave i Norge og tatt med sørover til Danmark.

Skar har ikke så veldig tro på slaveteorien. Hun tror forflytningen kan ha vært et uhell.

– Marine jegere hadde veldig lang rekkevidde, det vet vi fra andre typer studier. De tok ut stein fra steinbrudd et sted og distribuerte den over flere hundre kilometer, forklarer hun.

– Jeg vil neppe tro at han har reist alene, men at det kan ha skjedd som et uhell under en fangsttur på havet. Litt storm er jo ikke så uvanlig på vestkysten.

– Men han kan jo ha blitt tatt som slave da han først kom i land, legger hun til.

Rituell praksis å klubbe i hjel folk

Vittrupmannens brutale død var mest sannsynlig et resultat av en rituell offerpraksis som var vanlig på denne tiden. Da kraniet hans ble gravd frem for over hundre år siden, fant man også en treklubbe som kan ha vært mordvåpenet.

Forskerne vet at det å klubbe i hjel folk på denne måten var vanlig, fordi de har funnet en del eksempler på det.

– Det er en praksis som tiltok og som det ble enda mer av utover i bronsealderen og i jernalderen, forteller Skar.

Akkurat hvorfor noen ble slått i hjel, er igjen vanskelig å si. Kanskje Vittrupmannen ikke lenger gjorde nytte for seg? Kanskje han hadde gjort seg upopulær?

At han ble ofret, kan tolkes som et tegn på at han var svært velintegrert og akseptert, foreslår arkeolog Niels Nørkjær Johannsen overfor videnskap.dk. De fleste menneskeofrene fra denne tiden var nemlig lokale personer, påpeker Johannsen, som ikke har vært involvert i studien.

Vanlig alder å dø i

Vittrupmannen var et sted mellom 30 og 40 år da han ble ofret.

Grunnen til at det ikke går an å si mer sikkert når han døde, er at dette ikke kan måles direkte på noen naturvitenskapelig måte, forklarer Skar. Det eneste som gjenstår av Vittrupmannen, er kraniet og noen knokler. For å si noe om tidspunktet for død trenger forskerne å se mer av kroppen, slik at de kan tolke ulike spor av slitasje.

– Det hadde ikke vært noen uvanlig alder å dø i på den tida, hvis han var i 40-årsalderen, påpeker Skar.

– Kanskje han rett og slett var litt på hell i forhold til tidligere å ha vært en sterk og kunnskapsrik fyr som har kunnet jage på havet og håndtere båter.

De mest fantastiske resultater

Ifølge Skar har vi lite av denne typen studier i Norge. Dels fordi det ikke har vært gjort så mange funn av beinrester etter mennesker. Men også fordi arkeologer ikke har fått publisert data som de har.

– Det er gjort flere undersøkelser på dette i Norge enn man skulle forvente, hevder hun.

Sommeren 2023 ble det gjort et oppsiktsvekkende funn på Seljesanden på vestkysten i Norge. I en 4.000 år gammel hellekiste fant arkeologene levninger etter minst fem steinaldermennesker. Skar håper arkeologene i Bergen som har hånd om funnet, får midler til å gjøre lignende studier som den gjort av Vittrupmannen.

– Både Vittrupmannen og funnet på Seljesanden er en del av fortellingen om introduksjonen av jordbruket, kanskje en av de viktigste samfunnsmessige endringene som har skjedd noen gang. Arkeologene bør få ut sine data og bidra til å belyse denne fortellingen, sier Skar.

Hun tviler ikke på at studien av Vittrupmannen er blant de mest detaljerte slike studiene gjort i Nord-Europa så langt, slik forskerne hevder, men påpeker at utsagnet antagelig ikke holder vann særlig lenge.

– Denne forskningen pågår hele tiden over hele verden, og det kommer de mest fantastiske resultater ut av det. I morgen har noen gjort noe nytt.

LES OGSÅ

Hvor gamle ble egentlig folk i steinalderen?

Én kilometer lang mur fra steinalderen funnet på havbunnen mellom Danmark og Tyskland