Ved det mystiske Stonehenge i England ligger det enda mer gåtefulle området Cursus. Nå viser nye funn at Cursus var på plass, allerede 500 år før Stonehenge.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Stonehenge. (Foto: Clipart)"
Cursus er et tre kilometer langt, rundt 100 meter bredt rektangel i jorda like i nærheten av det sagnomsuste Stonehenge. I dag består figuren kun av noen grunne grøfter og lave voller, og kan bare sees skikkelig fra lufta.
William Stukeley, som oppdaget fornminnet i 1723, trodde han hadde funnet restene av en fordums veddeløpsbane. Men dagens forskere innrømmer at de rett og slett ikke vet hva jordfiguren ble brukt til. De har ikke en gang visst når den ble lagd.
Men sist sommer spadde arkeologene opp noe kunne fortelle mer om jordmonumentets alder:
En hakke av horn som en gang ble brukt til å grave ut figuren.
Hellig eller forbannet
Hakka er det største funnet i Cursusen siden Stukeleys dager, mener arkeologene.
De har nå brukt metoden karbondatering til å finne ut hvor gammel hakka er. Resultatene tyder på at beinredskapet – og dermed hele Cursusen – stammer fra mellom 3600 og 3300 f. Kr. Det er mye tidligere enn noen hadde trodd.
Men hva skulle egentlig urbritene med rektanglet sitt?
- Vi vet ikke hva det ble brukt til, men vi vet at det omgav en sti som ble gjort utilgjengelig. Og det indikerer at det enten dreide seg om et hellig sted eller et sted som av en eller annen grunn var forbannet, sier Julian Thomas fra University of Manchester som leder undersøkelsen.
Han tror Cursusen var en del av et helt kompleks av monumenter, hvor også selve Stonehenge ble bygd etter hvert. Andre elementer er en mindre Cursus og en hel rad av lange gravhauger fra den neolittiske perioden – altså fra 4000 til 3000 f. Kr.
Mysterienes tid er altså langt fra over ved Stonehenge.
- Vi håper vi har flere oppdagelser i vente når vi jobber med den østlige enden av Cursusen denne sommeren, sier Thomas ifølge Manchester University.
