Du kjenner det kanskje fra ditt eget liv. At en felles fiende kan være et utmerket utgangspunkt for et vennskap.

Det har i hvert fall vært teorien siden 1940-tallet, da den østerrikske psykologen Fritz Heider lanserte teorien om «sosial balanse». Han mente at det er en viss struktur i måten vi danner relasjoner på.

En del av teorien gikk ut på at din fiendes fiende er din venn. Henrik Vigh, antropolog ved Københavns universitet, forklarer det på denne måten:

– Vi kan føle at vi er en del av et fellesskap med andre hvis vi er enige om ikke å like de samme tingene, selv om vi egentlig ikke har noe annet til felles, sier han.

Fotballfans og internett

Et eksempel på dette kan være fotballfans som er en del av et fellesskap fordi de er enige om hvilken klubb de misliker.

Ved hjelp av statistisk fysikk har en gruppe astrofysikere fra Northwestern University nå utviklet en nettverksmodell som kan teste den gamle teorien i konkrete tilfeller – for eksempel brukernes forbindelser i sosiale nettverk på nettet.

Modellen er publisert i tidsskriftet Science Advances.

– Vi kan bruke sammenligningsmodeller som denne til å sjekke om det vi forteller oss selv, faktisk stemmer, forklarer nettverksforsker Jonas Lybker Juul.

Når du lager sammenligningsmodeller, gjør du det for å finne noen strukturer.

– Noen ganger er nettverket interessant i seg selv, men som oftest er vi interessert i noe dypere, som ligger til grunn når vi studerer nettverk, sier Juul, som er postdoktor ved Institut for Matematik og Datalogi ved Danmarks Tekniske Universitet.

I dette tilfellet har forskerne laget en ny sammenligningsmodell for å forstå strukturene i måten vi danner relasjoner på. Det er en ganske komplisert modell, fordi den må utelukke andre faktorer som kan spille inn, forklarer han.

Hvem liker hvem?

Det kreves mye data for å lage en sammenligningsmodell – og for å vise at det faktisk finnes en struktur. Derfor har forskerne samlet inn data fra nettsteder, forklarer Kasper Green Larsen, professor ved Institut for Datalogi ved Aarhus Universitet.

– Med sosiale nettsider med mange brukere, som Slashdot, er det blitt veldig enkelt å samle inn store datasett der man kan lete etter grupperinger, forklarer Jonas Lybker Juul.

På Slashdot kunne man 2009 tagge andre brukere som «venner» eller «fiender».

– Forskerne ser etter strukturer i dataene: Hvem er venner med hvem? Er det noen grupperinger som liker de samme tingene som andre ikke liker? spør Juul.

Astrofysikerne merker deretter forbindelsene mellom mennesker med pluss eller minus. Et pluss hvis det er en positiv forbindelse – de liker hverandre. Et minus hvis det er en negativ forbindelse – de liker ikke hverandre.

Lette etter forbindelse

Deretter ser de på forbindelsene i trekanter, der plusset er markert med en blå strek og minuset med en rød strek – og så ser de på hvor mange av hver type det er.

Trekantene kan se slik ut:

• Alle tre strekene er røde = Ingen av de tre liker hverandre.
• Alle tre linjene er blå = Alle tre liker hverandre.
• To linjer er røde, én er blå = To av dem liker hverandre og deler en «fiende»

– Forskerne leter etter en sosial balanse, en struktur i disse forbindelsene, sier Kasper Green Larsen.

– Uansett hvor mye de blander dataene, bør de komme frem til det samme resultatet, det samme antallet av hver type trekant.

Astrofysikerne har gjort en statistisk vurdering og har konkludert med at det er en struktur og at fordelingene ikke bare er tilfeldigheter, forklarer han.

En ny statistisk metode

Utfordringen med tidligere modeller har vært at de ikke har tatt hensyn til to avgjørende ting, forklarer Larsen.

– Noen mennesker er generelt mer positivt innstilt til andre, og det er ikke alle som kjenner hverandre, og det må man ta hensyn til i en statistisk modell, sier han.

– Den nye sammenligningsmodellen er mer avansert, og astrofysikerne har klart å ta hensyn til disse parameterne.

Ifølge Jonas Lybker Juul er det å lage gode sammenligningsmodeller en undervurdert disiplin. Hvis modellen er for enkel, kan den skjule strukturer som faktisk eksisterer i virkeligheten.

– De har brukt noen kule regnestykker for å lage en sammenligningsmodell som utkonkurrerer de eksisterende modellene, sier han.

– Og når du har en god modell som viser en struktur, kan vi se på hva den strukturen kan forårsake.

Du kan for eksempel bruke modellen til å studere spredningen av informasjon. Får vi mindre tilgang til informasjon fordi vi havner i ekkokamre med folk vi er enige med? Blir vi mer polariserte fordi vi beveger oss bort fra dem vi er uenige med?

Jeg er meg selv fordi jeg ikke er noen andre

Henrik Vigh er professor ved Institut for Antropologi ved Københavns Universitet. Han mener det finnes en god forklaring på hvorfor din fiendes fiende er din venn.

– I antropologiens verden snakker vi om kontraidentifikasjon. Det betyr at man identifiserer seg i kontrast til det man ikke er: Jeg er ikke noen annen, og derfor er jeg Henrik Vigh, sier han.

– Vi mennesker har en tendens til å identifisere oss ut fra hva vi ikke er eller ikke liker, i stedet for hva vi er og hva vi liker.

På samme måte kan man føle tilhørighet til andre som ikke liker det samme som man selv ikke liker, forklarer Vigh.

Han mener det kan være en god idé å lage sammenligningsmodeller for å teste ting vi tror vi allerede vet.

– Det er et godt verktøy for å visualisere ting og minne oss på ting som kan virke trivielle, sier han.

Referanse:

Bingjie Hao og István A. Kovács: Proper network randomization is key to assessing social balance. Science Advances, 2024. DOI: 10.1126/sciadv.adj0104

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Hva gjør du når en av vennene dine konfronterer en annen venn?

Fem gode venner er bra for ungdoms læring og trivsel, ifølge forskning

Få med deg ny forskning:

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!