Tror Japan vil komme raskt tilbake

Japans økonomi kan komme raskt på fote igjen etter jordskjelvet og tsunamien, og atomkraftkrisa åpner for mer satsing på alternative energiformer.
19.3 2011 05:00


Ødeleggelser etter jordskjelv og tsunami i byen Sendai. (Foto: Wikipedia Commons/US Navy)

Etter kaoset følger rask gjenoppbygging, tror Japan-ekspert Paul Midford, og får støtte av professor Ola H. Grytten ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Japan har flere ganger i sin historie vist stor evne til å reise seg etter naturkatastrofer. I tillegg er det japanske miraklet etter annen verdenskrig også basert på rask gjenreisning etter massive ødeleggelser.

- Vi kan forvente at Japan har tatt vesentlige steg mot gjenoppbygging i løpet av de kommende tre månedene, mener Paul Midford.

Han er ekspert på japansk og østasiatisk sikkerhetspolitikk, leder Japan-programmet ved NTNU, og har tidligere undervist ved flere japanske universiteter.

Kobe 1995

Da jordskjelvet rammet Japan sist fredag var Midford i byen Kobe, der jordskjelvet ikke kunne merkes. Mandag var han i Tokyo, der ettervirkningene av jordskjelvet lenger nord var mer synlige.

Da forskning.no var i kontakt med ham seinere i uka, var han på vei til en planlagt konferanse i Canada.

Midford tror de langsiktige økonomiske effektene vil bli begrenset, og viser til erfaringene fra sitt eget nabolag.

- Den bydelen i Kobe som jeg bor i ble ødelagt i jordskjelvet i 1995. Omtrent 90 prosent av bygningene i nabolaget mitt er bygd etter jordskjelvet, og erstattet av bygninger som ble ødelagt enten av jordskjelvet eller av påfølgende brann, skriver Midford i en epost til forskning.no.

Mer enn 6 400 mennesker mistet livet i Kobe-jordskjelvet, og ødeleggelsene er anslått til mer enn 100 milliarder dollar.

I dag er det mye privat velstand å se i Kobe. Den økonomiske aktiviteten i regionen kom raskt tilbake.

De første anslagene etter jordskjelvet og tsunamien sist fredag antyder at størrelsen på ødeleggelsene kan være like store som etter Kobe-skjelvet. Områdene som nå er rammet, er imidlertid mindre sentrale for Japans økonomi.

Store oppgaver

Midford tror at det japanske politiske systemet nå vil samle seg om statsminister Naoto Kan. De umiddelbare oppgavene er å håndtere atomkrisa, redningsarbeidet og ta vare på dem som har mistet alt de har.


Paul Midford leder NTNUs Japan-program. (Foto: NTNU Info/Kenneth Stoltz)

Deretter skal de ødelagte delene av landet gjenoppbygges. Situasjonen på kort sikt vil bli vanskelig på grunn av mangel på tilgang på elektrisk kraft.

Rullerende strømutkoblinger har allerede skapt kaos, ikke minst for det svært moderne jernbanenettverket. Dette blir en vanskelig utfordring i de nærmeste ukene.

- I de kommende seks ukene vil det sentrale bli å styre strømutkoblingene på en slik måte at transportsystemet ikke rammes og at bedrifter kan få en forutsigbarhet i forhold til når de kan holde produksjonen i gang, mener Midford.

Mektig atomlobby

Årsaken til strømproblemene er utkoblinger etter ødeleggelsene ved japanske atomkraftverk.

Midford tror at kjernekraftindustrien står så sterkt at det er utenkelig at Japan vil gjøre dramatiske endringer i politikken i forhold til atomkraft. Bygging av nye kjernekraftverk kan imidlertid bli bremset.

- Atomkraftlobbyen er politisk veldig mektig i Japan, og landet har dessuten har dessuten en høy grad av avhengighet av atomkraft, påpeker Midford.

Reaktorene ved Fukushima-anlegget er om lag 40 år gamle og laget før Three Mile Island-ulykken i USA i 1979.

Midford sier atomkraftindustrien helt sikkert vil argumentere for at atomkraft blir helt trygt bare man bytter ut de gamle reaktorer med nyere og sikrere modeller, bygger høyere murer mot tsunamier og planlegger for enda kraftigere jordskjelv.

Vind og sol

Han håper imidlertid at atomkraftindustriens politiske innflytelse blir svekket, og at man kan få en sterkere satsing på solenergi og vindkraft. Å bygge flere vindmøller og mer solenergi kan være en av de beste måtene å øke energiproduksjonen på.

- Mange bedrifter kan komme til å sette opp solceller på taket av bygningene sine for å kompensere for manglende pålitelighet i strømnettet på kort sikt, tror Midford.

Frykten mange føler i dag for radioaktive utslipp mener han delvis skyldes at landet på 1990-tallet opplevde flere ulykker ved kjernekraftverk som skyltes dårlig ledelse og menneskelig svikt.


Ødeleggelser etter jordskjelv og påfølgende branner i Tokyo 1. september 1923. (Foto: Osaka Mainichi Newspaper/Wikipedia Commons)

Tokyo 1923

I likhet med Midford peker også den økonomiske historikeren Ola H. Grytten på Japans store evne til økonomisk gjenoppbygging.

Grytten sier til forskning.no at han ikke tror at jordskjelvet utenfor kysten av Japan sist fredag vil ramme Japans økonomi på sikt.

- Min spådom er at effekten på kort sikt vil bli negativ, men at det ikke vil ta så lang tid før alt er tilbake som det var, sier han.

NHH-professoren viser til lærdommene fra det katastrofale Kanto-jordskjelvet 1. september 1923 som førte til 142 000 døde og store ødeleggelser i blant annet Tokyo.

Moderniserte raskt



Professor Ola H. Grytten. (Foto: NHH)

Kjerneområder for landets industri ble rammet og ødeleggelsene var svært store. På kort sikt var den økonomiske effekten av jordskjelvet negativ.

Gjenoppbyggingen foregikk imidlertid raskt, og bidro til at Japan sto med en moderne infrastruktur og et konkurransedyktig næringsliv da resten av verden ble rammet av økonomisk tilbakeslag på 1930-tallet.

Japan hadde en raskere opphenting etter krisa på begynnelsen av 1930-tallet enn mange land.

Norske investeringer

Japan er verdens tredje største økonomi, nylig forbigått av Kina. En forsterkning av de økonomiske problemene i Japan vil få ringvirkninger langt utover landets grenser.

Flere økonomer har imidlertid påpekt det er mulig at gjenoppbyggingen etter jordskjelvet og tsunamien kan bli en vekstimpuls i den japanske økonomien, som har hatt lav veksttakt de siste to tiåra.

Det norske oljefondet har investert betydelig i Japans økonomi, og hadde ved utgangen av 2010 japanske statsobligasjoner for 55 milliarder norske kroner.

I tillegg hadde oljefondet, som formelt heter Statens pensjonsfond utland, investert for 161 milliarder i aksjer og obligasjoner i japanske selskaper, ved utgangen av 2010.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse