Begrenset suksess for depresjons-behandling

Behandling mot depresjon gir resultater på kort sikt  - men mange får tilbakefall, viser en undersøkelse blant tenåringer.
5.11 2010 05:00

Mellom 6 og 12 prosent av befolkningen lider av depresjon til enhver tid, noe som gjør depresjon til en meget hyppig lidelse ifølge Folkehelseinstituttet.

Negative tankemønstre, håpløshet og nedstemthet er typiske symptomer, og lidelsen skaper også risiko for selvmordstanker.

Blant tenåringer får 15-20 prosent betydelige symptomer på depresjon før de fyller 18 år.

Fulgte 196 tenåringer

En amerikansk undersøkelse har sett nærmere på behandlingen av depresjon hos tenåringer, og hvor effektive metodene egentlig er.

Resultatene viste at behandlingen var nesten 100 prosent suksessfull i utgangspunktet – men omtrent halvparten fikk tilbakefall en tid senere.


(Foto: Stock.xchng)

Forskerne fulgte en gruppe på 196 tenåringer (110 jenter og 86 gutter) som hadde deltatt i et 12 ukers behandlingseksperiment, Treatment for Adolescents with Depression Study (TADS).

Deltakerne, som alle led av moderat til kraftig depresjon, prøvde ut et av fire behandlingsprogrammer (kun medikamenter, kun samtaleterapi, en kombinasjon av begge, og en “simulert” placebo-behandling).

De ble deretter fulgt over fem år for å undersøke effekten.

96 prosent friske - 46 prosent med tilbakefall

Det viste seg at overveldende 96,4 prosent av gruppedeltakerne hadde blitt friske igjen (for en miminumsperiode på åtte uker) i etterkant av behandlingen.

Den mest effektive behandlingen var kombinasjonen av kognitiv behandling, der man bevisst endrer tankemønsteret i positiv retning, og det anti-depressive middelet fluoksetin – bedre kjent under merkenavnet Prozac.

Problemet var imidlertid at nesten halvparten (46,6 prosent) fikk et tilbakefall til depresjon i løpet av oppfølgingsperioden.

- I strid med vår hypotese viste det seg at hverken full respons på korttidsbehandling eller kombinasjonen av fluoksetin og kognitiv terapi reduserte faren for tilbakefall, skriver forskerne i rapporten.

Flere tiltak mot tilbakefall

Den viktigste faktoren for å bli frisk innen en toårsperiode syntes å være hvor godt testpersonene reagerte på behandlingen i utgangspunktet - mer enn hvilken type behandling de fikk.

Rapporten konkluderer med at korttidsbehandling som bare gir delvis eller ingen reaksjon bør endres.

Det anbefales at tiltak som kan forhindre tilbakefall – for eksempel medisinerings-sjekker eller ekstra terapi-runder – bør fortsette utover den vanlige 18-ukers oppfølgingsperioden.

Jentene mer utsatt

Undersøkelsen viste også at tenåringsjentene var signifikant mer utsatt for tilbakefall enn guttene.

57,6 prosent av jentene fikk et depresjons-tilbakefall, mot 32,9 prosent av guttene.

- Vi trenger å finne ut av hvorfor kvinner i denne alderen har større risiko for tilbakefall til depresjon etter at de har blitt friske, sier professor John Curry ved Duke University Medical Center i North Carolina, som ledet undersøkelsen.

Fokuserer på svakhet og maktesløshet

Risikofaktorer er for eksempel følelse av maktesløshet, som går ut over evnen til å sette konkrete mål, eller tendens til negative, repeterende tanker som fokuserer på egne svakheter, vonde følelser og negative opplevelser, tilføyer han.

Men selv om kvinner er mer utsatte for depresjon enn menn både i oppvekst og voksen alder, er ikke voksne kvinner mer utsatt enn menn når det gjelder tilbakefall.

- Mer forskning trengs for å undersøke hvilke faktorer som har forbindelse med tilbakevendende depresjon hos unge kvinner, sier professor Curry.

Referanse:

Curry et.al: Recovery and Recurrence Following Treatment for Adolescent Major Depression (Archives of General Psychiatry, doi:10.1001/archgenpsychiatry.2010.150) Se sammendrag

Lenke:

Nearly All Depressed Adolescents Recover with Treatment, But Half Relapse (Duke Medicine pressemelding)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse