Hva er det som gjør at noen ikke klarer å slutte å drikke, selv om de merker skadene det gir dem, og forstår at det i verste fall kan ta livet av dem?

Svenske og amerikanske forskere har gjort et eksperiment med blant annet rotter, som undersøker nettopp dette. Selv når forskerne ga dem støt, var det en liten gruppe blant dyra som fortsatte å trykke på en pedal som ga dem alkohol.

Denne gruppa er omtrent like stor som andelen mennesker som blir alkoholavhengige.

I studien som nå er publisert i Science, legger forskerne dessuten fram noen annerledesheter de har funnet i disse rottenes hjerner, som de mener forklarer noe av alkoholhangen. Og – det samme trekket finner de også i mennesker.

Les også:

Trener og drikker mer i helgen

Ble selvdestruktive

Forskere ved det Linköpings universitet lærte opp rotter til å presse ned en pedal for å få servert en klunk drikke. De fikk to alternativer i velge mellom: alkohol og sukkervann.

Meningen var at forsøket skulle ligne virkeligheten, der vi ofte har flere favoritter å velge mellom.

Og de aller fleste rottene valgte sukkervannet. Etter mange år med testing har det svenske teamet hatt over 600 rotter med i eksperimentene sine og konsekvent har omtrent 15 prosent gitt blaffen i sukkervannet og gitt seg hen til alkoholen – omtrent like mange som er avhengige blant oss mennesker.

At disse rottene fortsatte å tråkke på alkoholpedalen selv om det ga dem et smertefullt elektrisk støt i foten, sammenligner forskerne med selvdestruktiviteten som preger alkoholikere.

– Vi må forstå at et sentralt kjennetegn ved avhengighet er at du vet at det vil skade deg, kanskje til og med ta livet av deg, og likevel har noe gått galt med motivasjonskontrollen og du fortsetter med det, sier en av forskerne bak studien, Markus Heilig i en pressemelding fra Linköpings universitet.

Skaper krøll for håndtering av følelser?

Heilig begynte å studere avhengighet i rotter og mus på midten av 2000-tallet med mål om å finne nye måter å behandle lidelsen på.

Han har kommet fram til mange gener, stoffer og regioner i hjernen som han mener bidrar til at rottene blir avhengige.

I den siste studien så han og kollegaene på flere hundre gener i flere områder av hjernen. Det som fikk forskernes varsellamper til å lyse sterkest, var det de så i delen av hjernen som kalles amygdala. Denne delen er viktig i bearbeidingen av følelser.

Her fant forskerne spesielt ett gen i uvanlig lave nivåer. Dette genet har den funksjonen at det gir proteinet GAT-3 en viktig oppgave, nemlig å bidra til å holde mengden av signalstoffet GABA nede.

Hvis ikke proteinet sørger for det, hoper GABA seg opp rundt nervecellene – og nervecellene blir mindre aktive, ifølge The Atlantic som har intervjuet Heilig.

Heilig tror dette kanskje kan gi rottene problemer med å håndtere frykt og stress, og bidra til at de er ekstra sårbare for alkoholen.

I 2017 fant også finske forskere en sammenheng mellom alkoholbruk og GABA i hjernen. De så derimot på forandringer i dette signalstoffet som en mulig konsekvens av drikking, snarere enn som mulig årsak til den.

Men den nye studien taler kanskje sterkest for at det er en årsak til drikkingen. Da forskerne manipulerte GABA hos noen av de alkoholfrie rottene, slik at de fikk den samme annerledesheten som de alkoholiserte hadde, begynte også disse å foretrekke rusmiddelet framfor sukkervannet.

Det hadde rett og slett en slående effekt på rottenes atferd, mener Eric Augier, Heiligs kollega som ledet studien, ifølge den svenske pressemeldingen.

Undersøkte hjerner fra avdøde alkoholikere

Men: – Å kurere alkoholisme i rotter er ikke viktig. Det viktige er hvordan dette ser ut i mennesker med alkoholavhengighet, sier Heilig til The Atlantic.

Derfor har forskerne prøvd å finne svar på nettopp dette. I samarbeid med amerikanske forskere fra University of Texas analyserte nivåene av GABAs sjef, det nevnte GAT-3-proteinet, i hjerner fra avdøde mennesker.

Hos personer som hadde en dokumentert alkoholavhengighet, var det mindre GAT-3 i amygdalaområdet enn i hjernene til mennesker som ikke hadde levd med alkoholisme, ifølge Science-studien.

– Dette er et av de relativt sjeldne tilfellene der vi finner en interessant forandring i dyremodellene våre og samme forskjell i hjernene hos mennesker med alkoholavhengighet, sier Dayne Mayfield – en av de amerikanske forskerne.

Han ser dette som en bekreftelse på at rotteeksperimentet i denne studien gir et såpass godt bilde av de samme mekanismene i mennesker, at det egner seg til å teste ut mulige medikamenter mot alkoholavhengighet.

Forskerne jobber nå sammen med et legemiddelselskap for å gjøre nettopp dette, ifølge den svenske pressemeldingen.

forskning.no har tidligere skrevet om kritikken mot at medisiner mot alkoholavhengighet, som det allerede finnes noen av, brukes for lite:

Piller kan slukke suget etter alkohol

Referanser:

E. Augier mfl: A molecular mechanism for choosing alcohol over an alternative reward. Science, publisert på nett 22. juni 2018.

Ed Yong: A landmark study on the origins of alcoholism, artikkel i The Atlantic